Praktisk info for Fornebuporten 1

  • INFO TIL NYE BEBOERE

    Hei og velkommen til Boligsameiet Fornebuporten 1. Vi i styret jobber for at det skal være et trygt og godt bomiljø i boligsameiet og vi håper at du kommer til å trives her.

    Som bestemt i vedtektene, plikter sameier informere styret om all utleie av bolig. Så ved utleie er det viktig at du informerer styret om dette, slik at vi har kontaktinfo på de som bor i sameiet til enhver tid.

    Som ny beboer ber vi deg sette deg inn i følgende informasjon om sameiet:

    - Sameiets Husordensregler og vedtekter

    - Informasjon om avfallshåndtering

    - Brannvarslingsanlegg og rutiner ved utløst brannalarm

    - Informasjon om dyrehold

    - Merking av postkasse

    - Facebook-gruppe

    - Parkering

    - Balkonger og takterrasser

    - Bruk og sikring av boder

    - FDV - Info om alt i din leilighet

    Er det noe annet du lurer på har vi lagt ut det meste av viktig og nyttig informasjon, og har du flere spørsmål kan du du kontakte styret.
    Les mer
  • KOMFYRVAKT / KOKETOPP / PLATETOPP

    KOMFYRVAKTEN PIPER REGELMESSIG

    Dersom komfyrvakten din piper regelmessig trenger du antatt et nytt batteri, kontakt service@solid.no med beskrivelse av problemet og de vil hjelpe deg.



    KOKETOPPEN PIPER AV OG TIL

    Det har vært noen problemer med komfyrvakter som har reagert på strømanlegget i sameiet. Dette har utslag ved at komfyrvakten kutter strømmen til koketoppen slik at denne skrur seg av og på. Dette oppleves ved at koketoppen helt uten videre piper to ganger, og setter seg i låst modus.

    Skulle du ha problemer med dette kreves besøk av en tekniker som gjør en enkel omprogrammering av komfyrvakten. Send en e-post med beskrivelse av problemet, mobilnummer, addresse og leilighetsnummer til Øystein Roman på adresse oystein.roman@efpnordic.no.



    INFO OM KOMFYRVAKT

    Komfyren er hjemmets største brannkilde. Med en komfyrvakt slår komfyren seg av når det oppstår farlige situasjoner. Komfyrvakten består av en sensor og en strømavbryter. Sensoren overvåker kokeplatene. Hvis sensoren oppdager fare for brann, utsløser den en alarm. Om ingen reagerer på denne, gir sensoren beskjed til en bryter om å kutte strømmen til komfyren.



    TOMT BATTERI

    Har du tom batteri på din komfyrvakt kontakter du service@solid.no. De vil da sende deg nytt batteri.



    TEKNISKE PROBLEMER

    Sørg for at komfyrvakten har batteri, dette gjør du enkelt ved å trykke på knappen foran, komfyrvakten skal da blinke grønt. Gjør den ikke det kontakter du service@solid.no.

    Det har vært noen problemer med komfyrvakter som har reagert på strømanlegget i sameiet. Dette har utslag ved at komfyrvakten kutter strømmen til koketoppen slik at denne skrur seg av og på. Dette oppleves ved at koketoppen helt uten videre piper to ganger, og setter seg i låst modus.

    Skulle du ha problemer med dette kreves besøk av en tekniker som gjør en enkel omprogrammering av komfyrvakten. Send en e-post med beskrivelse av problemet, mobilnummer, addresse og leilighetsnummer til Øystein Roman på adresse oystein.roman@efpnordic.no.



    AVSTILLING AV ALARM

    Dersom systemet går i alarm (varsler med lyd og lys) avstilles denne ved å trykke kort en gang på knappen. Alarmen vil da avstilles og man får 3 minutter til å gjøre de nødvendige endringer før sensor igjen begynner avlesning av temperatur på platetoppen



    TILBAKESTILLING AV KOMFYRVAKT ETTER ALARM MED PÅFØLGENDE STRØMKUTT:

    Har alarmen gått og kuttet strømen til koketoppen? Hold da inne trykknappen på sensoren inntil lysdiode skifter fra grønt til rødt lys etter 3-4 sekunder. Slipp knappen og tilførsel til platetopp/ komfyr kobles tilbake.



    VANDALSIKRING

    Komfyrvaktsensor er utstyrt med vandalsikringsfunksjon. Dersom sensoren blir flyttet fra sin opprinnelige plassering vil den bryte strømmen til platetopp/ komfyr umiddelbart. Dette indikeres ved at lysdiode på sensoren blinker 4 ganger hurtig rødt per minutt. For å sette komfyrvakten tilbake i sin opprinnelige funksjon, gjør følgende:

    1. Sensor plasseres tilbake i sin opprinnelige posisjon
    2. Trykk inn knappen på sensoren og sensoren vil indikere med kontinuerlige raske røde blink, frem til den detekterer varme på platetopp/ komfyr, innen 5 minutter fra aktivering
    3. Sett en kjele eller stekepanne på den største kokesonen og skru på denne platen. Sensoren vil etter kort tid lese stigende temperatur og indikere med ett lydsignal at den er tilbake i sin opprinnelige posisjon
    4. Trykk på knappen på sensoren og skru av kokesonen



    OVERSTYRING AV KOMFYRVAKT

    Det er mulig å benytte komfyr for en tidsbegrenset periode, selv om batteriet til sensoren er utladet eller dersom sensor skulle bli skadet. Dette gjøres ved å bryte strømkursen til komfyr/platetopp i sikringsskapet, for deretter å sette denne på igjen. Man vil da kunne benytte komfyr/platetopp i inntil tre timer. For ytterligere bruk etter tre timer, gjenta denne prosedyren eller monter nytt batteri i sensor.

    Dersom platetopp er keramisk eller av støpejern så er det viktig at det benyttes kjele, gryte eller stekepanne som dekker hele den aktuelle kokesonen:

    Hvis man benytter koke- eller stekeutstyr som ikke dekker hele sonen vil de deler av sonen som ikke er tildekket avgi store mengder varme, som for komfyrvakten vil oppfattes som en trussel. Dette vil sannsynligvis resultere i at komfyrvakt varsler med lys og lyd om at det er for varmt på platetoppen. Dersom man ikke trykker på knappen på sensoren for å indikere at man er tilstede, vil komfyrvakten innen kort tid bryte strømtilførselen til platetoppen.



    DOKUMENTASJON

    https://drive.google.com/open?id=0B0cpHl7NoiA2TWNpaXIwQmw0N3c
    Les mer
  • GODT NABOSKAP / NABOKLAGER

    VI OPPFORDRER TIL GODT NABOSKAP

    Vi bor i et stort sameie hvor vi lever tett innpå naboene våre. Vi anmoder derfor alle til å vise hensyn og aktsomhet på hvordan man bruker balkonger og fellesområder, og sørge for at man ikke er til sjenanse.

    Opplever du at naboen bråker, setter fra seg søppel i svalgangen eller lignende, da tar du kontakt direkte med de ved å ringe på. Og på en hyggelig måte forklarer problemet. Naboen er nok rett og slett ikke klar over at de er til sjenanse :)

    Trenger du hjelp kontakter du styret.



    VIS AKTSOMHET OG FØLG HUSORDENSREGLENE

    Vi oppfordrer alle til å sette seg godt inn i sameiets husordensregler og vedtekter og overholde disse.

    Vis spesielt aktsomhet ved røyking, grilling og andre aktiviteter på balkongene som fort kan være til stor sjenanse for dine naboer. Siver røyken fra grillen eller sigaretten rett inn på naboens balkong, kanskje du heller skal la være? Minner på at grilling ved bruk av kull er strengt forbudt.

    Sørg for at du ikke oppbevarer gjenstander på balkong eller terrasse som kan blåse vekk og være til sjenanse eller fare for andre. Og ikke kast noe som helst fra balkongen under noen omstendighet. Dette inkluderer sigarettsneiper, blomsteravfall, vannballonger, og hva det måtte være.

    Har du planter eller blomster på balkongen, pass på at du ikke vanner så mye at det renner ned til naboen under. Det skitner til naboen sitt balkongglass og søler til hele balkongen. Vask heller ikke balkongen eller andre gjenstander slik at skyllevannet renner ned til naboen.

    Vis også aktsomhet når det gjelder støy. Skal du ha selskap, ikke legg dette til en ukedag hvis selskapet varer langt ut over kvelden og natten. Og sett opp et nabovarsel slik at dine naboer under, over og ved siden kan tilpasse seg dette. Husk på at soveromsvinduet til naboen ikke er mange meterne unna og høylytt skravling sent på kveld er svært sjenerende.

    Hunder som bråker må holdes i ro og ikke være uten oppsyn. Dette gjelder særlig på kvelds- og nattestid.

    Vi vil oppfordre alle til bidra der de kan for å gjøre sameiet til et flott sted å bo. Hold heisdøren for naboen som kommer bak deg, plukk opp søppel du kommer over, nyt utsikten fra de flotte takterrassene våre som snart vil være møblerte, og ha en riktig fin sommer!



    HUSBRÅK OG BRUDD PÅ NORSK LOV

    Dersom du opplever husbråk, fest som har gått over styr og spiller for høy musikk, gjester til Telenor Arena som oppfører seg asosialt, lukt av hasj fra naboleiligheten og lignende hendelser kontakter du umiddelbart politiet i Asker og Bærum på telefon 22 66 90 50. Styret har ikke mulighet til å oppsøke beboere, og vi har vært i kontakt med politiet som er veldig klare på at det er de som skal kontaktes i slike situasjoner.



    NABOKLAGER

    Vi går ut i fra at alle i utgangspunktet ønsker å bidra positivt til bomiljøet i sameiet, men da vi er et stort sameie vil det fra tid til annen være de som oppfører seg litt uten hensyn og bryter husordensreglene.

    Før vi behandler naboklager, oppfordrer vi alle til å ta opp forholdet med den det gjelder og prøve å komme til en løsning. Ofte er det beste bare å ta en prat med naboen. I de fleste tilfeller er ikke naboen ute etter å lage kvalme, men er bare ikke klar over at man er til bry for andre i sameiet.

    Dersom dere ikke kommer frem til noen løsning, kan du sende en henvendelse til styret og styret kan sende en naboklage dersom det er grunn til det. Det du må ha med av informasjon er:

    - Hvem klagen gjelder (addresse, etasje, leilighetsnummer, navn på eier)
    - Detaljert beskrivelse om hva klagen gjelder
    - Tidspunkt for første gang du tok kontakt om forholdet
    - Hvilken løsning dere kom frem til/hvorfor dere ikke kom frem til en løsning
    - Når forholdet gjentok seg
    - Redegjørelse for hvorfor dere må løse naboforholdet med en formell naboklage
    - Forslag til hvilke tiltak sameiet eller styret kan iverksette for å bedre forholdet

    Jo mer detaljer jo bedre. Bilder, videoer og annet materiale gjør jobben til styret enklere.

    Les mer
  • UTLEIE

    Ved utleie skal enhver leietager meldes til styret. Det vi trenger av opplysninger er følgende informasjon om hver leietager:

    - Navn
    - Telefonnummer
    - E-post adresse
    - Leieperiode

    Utleier er ansvarlig for at samtlige leietagere følger gjeldende vedtekter og husordensregler. Disse skal skrives ut og legges ved leiekontrakten.
    Les mer
  • Internett

    TRÅDLØS ROUTER

    Utstyret som medfølger er i de fleste tilfeller godt nok. Dog har noen større behov for stabilitet enn andre og de som har opplevd problemer har løst det ved å gå til innkjøp av en moderne trådløs router. Disse trenger ikke koste mer enn en tusenlapp og er enkle å koble til:

    https://www.prisjakt.no/category.php?m=s326429745&o=produkt_betyg#prodlista



    PROBLEMER MED USTABILT NETT

    Har du problemer med dårlig hastighet på internett, gjør 2-3 målinger hvor du måler hastigheten via http://www.speedtest.net/:

    1. Måler forbindelsen trådløst
    2. Måler forbindelsen kablet
    3. Kontakt homenet via https://www.homenet.no/

    På denne måten kan vi enkelt se om det er noen forstyrrelser på selve signalet inn til boligen, eller om dette faktisk dreier seg om WIFI. Uavhengig av hvordan vi går videre er dette viktig å få sjekket.



    ANSVARSGRENSER

    For å skape best forståelse av internett og hvordan denne fungerer i leiligheten er det veldig viktig at beboeren får definert og avklart hvor skillene i leveransen fysisk går. Dette for å forhindre de naturlige misforståelsene som oppstår når hastighetene ikke yter det beboerne ønsker – da spesielt over trådløst.

    HomeNet ansvarer for internetthastigheten inn til fibersentralen, og stabiliteten på denne. Alle avvik som er utenfor et akseptabelt område av det som er avtalt må feilsøkes og rettes av oss. Videre er kunden selv ansvarlig for hvordan signalene distribueres og brukes i leiligheten osv.

    Dette er altså kun en definisjon av ansvarsgrensene, ikke noe forsøk på ansvarsfraskrivelse.

    Når en beboer opplever for dårlig hastighet på sitt internett, er det viktig at beboeren gjøres kjent med denne ansvarsgrensen og at vi samtidig forklarer beboeren hvordan vi kan komme til bunns i hvor feilen kan ligge. Dette gjøres da med følgende grep:

    1. Måling av hastighet over kabel DIREKTE tilknyttet fibersentralen
    2. Måling av hastighet over kabel INDIREKTE via annet utstyr (for eksempel den trådløse routeren)
    3. Måling av hastighet over trådløst
    4. Målingene vil enkelt kunne gi et bilde av hvor internetthastigheten begrenses i utstyret og videre hvem som skal ha ansvaret.
    5. Dersom hastigheten ikke leveres ønsket ytelse direkte vi fibersentralen ligger ansvaret på HomeNet sin leveranse og kundeservice må kontaktes. Det er alltid nyttig om beboeren har disse målingene dokumentert for bruk i videre feilsøk.

    Vårt kundesenter, undertegnede og eventuelt styret kan gjerne bistå med tips og råd for best ytelse over trådløse signaler – men dette må komme i etterkant av en normalt prosess for å avdekke hvor hastighetstapet og ansvaret ligger.



    TRÅDLØST INTERNETT

    I vår løsning er det, som vi vet, beboeren selv som velger hvordan internettsignalet distribueres i leiligheten og hvilket utstyr som benyttes. Jeg kan presisere at det ikke finnes noen spesiell grunn til at en trådløs router skal yte dårligere med den nye løsningen, enn med den gamle – snarere tvert imot: routeren får en VESENTLIG høyere hastighet fra fibersentralen enn tidligere. Likevel er det slik at selv de minste endringer i forhold kan påvirke hastigheten (plassering ned på milimeternivå, utstyr i nærheten osv.) Test gjerne målinger i punkt 1, 2 og 3 ovenfor for å få enda mer data på hvor begrensingen kan være.

    Det er ikke uvanlig at hastighetene kan variere noe under installasjonsarbeidet og frem til dette er ferdig dokumentert. Vi må anta at dette også kan gjelde hos dere og at hastighetene vil ligge på et høyere nivå når alt dette arbeidet er ferdig. For øvrig vil målinger på punkt 1 ovenfor gi et godt bilde av hvor hastigheten synker.

    Om man ønsker å lese litt mer om internett, hastigheter, trådløst og hastighetsmålinger har vi laget noen egne sider som går litt dypere inn på hvordan ting fungerer. Se linker under:

    - https://www.homenet.no/hastighet/
    - https://www.homenet.no/hastighetstest/

    For en mer folkelig og billedlig forklaring av hvordan trådløst fungerer og kan forbedres har jeg også benyttet noen videoer fra andre leverandører i markedet, se under:

    - https://www.youtube.com/watch?v=J7Ut9eSclJk
    - https://www.youtube.com/watch?v=PS-wyEj_CU4

    Når det gjelder tips til valg av routere er dette et veldig vanskelig spørsmål, fordi forholdene som ligger til grunn i den enkelte boenhet og beboerens opplevelse av hva som er godt nok av både ytelse og pris er veldig forskjellig. Som en tommelfingerregel kan vi si at alle nye routere inneholder det som er standard idag for levering av trådløst (2.4 og 5Ghz). Videre er det nærliggende å tenke at en router i prisklassen kr 1500,- til kr 3000,- bør gi det som idag er en normal og standard ytelse på WIFI. De fleste nye routere støtter 1000Mbit på kabel og godt over 500Mbit på trådløst.

    Idag vet markedet at det kun er en type WIFI – løsning som kan komme i nærheten av å garantere for god dekning og hastighet. Denne løsningen kalles populært «MESH» og går ut på at man har flere enheter i boligen, som bygger et sømløst nettverksområdet. Dette må IKKE blandes med «forsterkere/repetisjonsenheter» som man kan kjøpe billig på markedet. «MESH» går ut på at flere trådløse enheter står strategisk plassert i boligen og formen en slags sone hvor du kan gå rundt med dine enheter innenfor samme nettverk. Disse løsningene er dyrere enn tradisjonelle routere, men gir en helt annen dekning, stabilitet og ytelse. Selv bruker jeg Airties Premium Wifi som ligger på markedet for omkring kr 3400,-. Se vedlagt link for å lese mer om denne. Det blir som å ha 3 gode routere i huset, men hvor alle snakker sammen slik at man alltid er tilkoblet den enheten med best dekning og kan gå sømløst i mellom dem.

    https://www.tek.no/artikler/test-airties-4920-boligpakke/367665

    Det jobbes med teknisk støtte for dette slik at HomeNet kan selge denne løsningen som et tilvalg til beboere i sameier. Vi ser våren 2018 som aktuelt lanseringstidspunkt

    Til slutt vil jeg gjerne nevne at ingen av tipsene over kan gi noen garanti for trådløs ytelse. En ting jeg derimot kan tipse om, som vil bedre ytelse, er å anbefale beboeren om å bruke kabel til ALLE enheter som kan kobles med kabel i boligen. Idag bruker man ofte WIFI på enheter som står fast på sin plass og er direkte i nærheten av et punkt eller en kabel. Alle enheter som du har i boligen din tilknyttet trådløst krangler om signaler og forstyrrer for hverandre. Jo færre – desto bedre signal.

    Eksempler på ting som enkelt kan kables er:
    - Apple TV /Chromecast
    - Spillkonsoller
    - TV-apparat
    - Dekodere (Riks TV m.m.)
    - Høytaleranlegg


    Vi håper dette kan være til hjelp dersom dere opplever problemer med hastighet eller stabilitet.
    Les mer
  • KONTAKTINFO TIL STYRET, FORRETNINGSFØRER, SOLID O.S.V

    VEDLIKEHOLDSPLIKT

    Sameiere har selv vedlikeholdsplikt for alt innenfor hjemmets fire vegger. Info om hva som defineres som sameiers og sameiets ansvarsområde vedrørende vedlikehold finner du her:

    https://www.huseierne.no/alt-om-bolig/sameier-og-borettslag/eierseksjoner/vedlikehold/

    Sameiet har ingen vaktmester, og man må selv kontakte elektriker/rørlegger etc dersom noe går i stykker.

    Ved vannlekasje kan du f.eks. kontakte GK Rør sin vakttelefon 41 66 88 90, husk å meld inn skaden til SOLID.



    REKLAMASJON

    Det meste av feil og mangler i leilighet som ikke skyldes feil bruk vil mulig kunne tas som en reklamasjon mot utbygger. Feil og mangler i leilighet som anses som en garanti/reklamasjonssak tas med utbygger SOLID. Dette gjøres via deres portal:

    https://deviationmessagesliteweb20190626031024.azurewebsites.net/ eller https://www.solid.no/kontakt/

    Sørg for at du får en bekreftelse per e-post etter at du har meldt inn reklamasjonen. Hører du ikke noe fra SOLID i løpet av 7 dager bør du ringe de eller sende de en a-post til service@solid.no og følge opp.

    Eksempler på dette er feil på hvitevarer levert med leilighet, feil på varmekabler eller annen elektrisk installasjon i leilighet, feil på innredning på kjøkken, soverom eller bad, setningsskader og lignende.



    AVFALLSUG

    Gjelder det fulle eller tette avfallssug, da melder du fra ved å ringe til ENVAC på telefon 47 46 90 00.



    GARASJEANLEGG

    Garasjeanlegget eies av Fornebuporten Boligparkering og driftes av Fornebuporten Drift.

    Driftsrelaterte spørsmål rettes til drift@fornebuporten.no, øvrige spørsmål rettes til Fornebuporten Boligparkering ved Jan-Petter Tenold; jan-petter.tenold@fornebuporten.no.

    Mer info her: https://fp1.no/info_pages/1334



    FELLESUTGIFTER

    Spørsmål om faktura, fellesutgifter og lignende tas med forretningsfører:

    https://fp1.no/info_pages/1313



    KONTAKT STYRET

    For alt som gjelder fellesarealer, bygningsmassen og andre saker av styrets interesse, kontakter du oss ved å benytte kontaktskjema du finner her:

    https://fp1.no/contact_board

    Vi har ikke mulighet til å besvare henvendelser sendt inn til oss via facebook eller e-post da dette må registreres i vårt system lettstyrt. Dette for å sørge for at vi har info om leilighet/eier, at rett person i styret nås, samt at vi har sporbarhet av all kommunikasjon for fremtiden.



    ADRESSE

    Boligsameiet Fornebuporten 1
    John Strandruds Vei 1-17
    1366 Lysaker

    Boligsameiet består av 9 bygg organisert som 3 tårn. Adressene er som følgende:

    Tårn A: JSV 1, 3, 5
    Tårn B: JSV 13, 15, 17
    Tårn C: JSV 7, 9, 11



    FAKTURAADRESSE

    Boligsameiet Fornebuporten 1
    c/o Fakturamottak: OBF AS – ref. 766
    Postboks 4385
    8608 Mo i Rana

    Eller benytt faktura@obf.no
    Les mer
  • Facebook

    Vi har en facebook-gruppe som er et åpent forum for sameiets beboere. Dette er ment som et positivt forum, hvor man poster informasjon og spørsmål som er til interesse for beboere flest.

    Hvis vi finner innlegg støtende, ukonstryktive eller upassende forbeholder vi oss retten til å slette disse. Hvis vi mener personer oppfører seg ufint eller på annen måte ikke bidrar på en positiv måte, forbeholder vi oss retten til å utestenge disse.

    Styret vil poste info her fra tid til annen, men dette er ikke offisiell kommunikasjonskanal. For info ut til beboere bruker vi SMS og e-post, og ønsker dere kontakte styret gjør dere dette her:

    https://fornebuporten1.lettstyrt.no/#/kontakt_styret

    Facebook-gruppen finner du her:

    https://www.facebook.com/groups/1703934863151239/
    Les mer
  • TAKTERRASSER OG BALKONGER

    BRUK AV FELLES TAKTERRASSER

    Det er én felles takterrasse i hvert tårn. Disse er utstyrt med tilgang for rullestolbrukere og kan benyttes av alle som bor i sameiet. Resterende takareal er privat og ikke tilgjengelig for andre enn beboere i tilhørende seksjonsleilighet dersom ikke annet er avtalt med eier.

    Felles takterrasse kan ikke reserveres eller holdes av, og det er ikke noe "førstemann til mølla" system. Alle kan bruke takterrassene til enhver tid, og vi ber beboere være åpne og inkluderende dersom man er på takterrassen og andre beboere kommer opp.

    Ønsker man å ta med venner og bekjente som ikke bor i sameiet opp på takterrassene er dette tillatt, og beboer er ansvarlig for at disse retter seg etter husordensreglene og vil være økonomisk ansvarlig dersom noe skulle skje.

    Takterrassen skal forlates uskadet og ren. Skade og manglende rydding/rengjøring meldes styret. Den enkelte beboer kan belastes for merkostnader knyttet til utbedring av skade og renhold, dersom dette skyldes uaktsomhet.


    PRIVATE BALKONGER

    Alle må sørge for at det ikke befinner seg løse gjenstander på balkonger, takterrasser eller på rekkverk som kan løsne og være til fare for andre beboere. Det er ofte kraftig vind ute på Fornebu og sterke krefter i sving.

    Løse gjenstander som parasoller, møbler, blomsterpotter, puter og så videre må oppbevares forsvarlig på balkongen eller terrassen. Beboere er personlig ansvarlig for gjenstander på egne balkonger, og man kan bli strafferettslig/erstatningsansvarlig for skade forårsaket av ting som faller fra balkong eller terrasse.

    Man må ikke henge gjenstander av noen form (som blomsterkasser og fuglematere) på utsiden av balkong/terrasse-glasset, ei heller lufte tepper/dyner eller andre gjenstander over rekkverket.

    Enhver installasjon som må festes til yttervegg, skillevegg, balkong/terrassegulv eller balkongtak, krever godkjennelse fra styret. Ved brudd på dette vil styret kreve installasjonene fjernet og fasade satt tilbake til sin opprinnelige stand.

    Det er strengt forbudt å kaste sigarettsneiper, sigarettaske, planteavfall eller andre ting fra balkongene.


    RØYKING

    Vis aktsomhet ved røyking på balkongene. Sigarettsneiper og sigarettaske skal ikke kastes ut fra balkonger eller ut av vinduer da dette både er brannfarlig og til sjenanse for andre beboere.
    Les mer
  • GULVVARME / FJERNVARME

    KALDE GULV / VARMEN SKRUR SEG IKKE PÅ

    Vi har hatt en del tilfeller hvor fjernvarmeanlegget ikke har fungert skikkelig grunnet luft i systemet. Symptomer på dette er at man hører en jevn suselyd i leiligheten som ikke helt lar seg lokalisere, lyder som kan minne om slag på rørene, eller at gulvene rett og slett ikke er varme, eller ikke varme nok til å sørge for at leiligheten er 22 grader eller mer.

    Opplever du kalde gulv er det to ting du først må undersøke:

    1. Hva er temperaturen i leiligheten din? Dersom temperaturen i leiligheten er 22 grader eller mer, vi varmen i gulvene kunne slå seg av og gulvene føles kalde. Dette er normalt. Temperaturen reguleres per rom, så er det 22 grader på feks. kjøkkenet, skal da ikke temperaturen på feks. soverommet være under 22 og gulvene kalde.

    2. Fungerer de trådløse bryterne til varmeanlegget? Dette gjør du ved å justere på hjulet på alle dine brytere, og se at de responderer med enten grønt eller rødt blink. Dersom du ikke ser noe blink når du justerer bryteren, må du skifte batterier.

    Det er to forskjelige brytere, batteri skiftes enten ved å vippe bryteren av veggen: https://fp1.no/documents/33978/present

    Eller ved å skru den ut: https://www.facebook.com/holerud/videos/10161535650180647/

    Dersom dette ikke hjelper, ber vi deg kontakte service@solid.no med en beskrivelse av problemet og hva du har forsøkt å gjøre for å løse det. Får du besøk at rørlegger og de finner ut at det er over 22 grader i din leilighet og dette er årsaken til at varmen ikke skrur seg på. Eller at batterer i dine trådløse sensorer trengs å byttes, må du selv betale for rørleggerens utrykning.


    SUSELYD I LEILIGHETEN

    Vi har hatt en del tilfeller hvor fjernvarmeanlegget har skapt en suselyd i enkelte beboeres leiligheter. Det er ikke alltid like lett å lokalisere denne lyden, men dersom du opplever dette og mener susingen som unormal og plagsom kan det være problemer med fjernvarmeanlegget som er årsaken.

    Dette er problemer styret ser på som en reklamasjon, så beskriv problemet i detalj og ta kontakt med service@solid.no. Solid vi sende ut en rørlegger som fikser opp i dette.


    KALDE GULV PÅ BAD

    Dette er et problem du må ta som en reklamasjon direkte med SOLID på service@solid.no


    TRÅDLØS BRYTER BLINKER RØDT ELLER FUNGERER IKKE

    Dersom den trådløse bryteren for gulvvarmen blinker rødt eller ikke blinker når du skrur på hjulet, da må du bytte batteriet.


    ØVRIGE PROBLEMER OG SPØRSMÅL

    Mer informasjon om fjernvarmesystemet finner du i FDV dokumentasjonen:

    https://fp1.no/#/praktisk_info/1296
    Les mer
  • PARKERING, PORTÅPNERE, EL-BIL LADING

    Ønsker du låne parkeringsplass for helgen, eller høre om noen leier ut på langtid eller selger parkeringsplass har vi en facebook gruppe til dette formålet:

    https://www.facebook.com/groups/2407262282844729


    GARASJEANLEGG
    Garasjeanlegget eies av Fornebuporten Boligparkering og driftes av Fornebuporten Drift.

    Driftsrelaterte spørsmål rettes til drift@fornebuporten.no, øvrige spørsmål rettes til Fornebuporten Boligparkering ved Jan-Petter Tenold; jan-petter.tenold@fornebuporten.no.



    PARKERING I GARASJEANLEGG K1

    Det er et stort parkeringsanlegg i K1 der man kan parkere for så lite som 5 kr timen på ettermiddager og i helger. Dette anlegget eies av Aker og driftes av Fornebuporten Drift.



    UTENDØRS GJESTEPARKERING

    Utenfor K1 har sameiet 7 gjesteplasser med gratis parkering. Disse parkeringsplassene kan besøkende til vårt sameie benytte gratis mot at de registrerer seg i vår parkeringsportal. Kontakt styret for innloggingsdetaljer:

    https://fp1.no/contact_board

    https://goo.gl/maps/TPwEqZFJT6p



    GARASJEPORTER
    Opplever du problemer med at garasjeporten ikke åpner seg automatisk eller ikke reagerer på portåpner er det mulig å bruke kontrollpanelet ved porten til å åpne den. Det er også mulig å manuelt åpne porten i nødstilfeller.

    Vi har laget en instruks for manuell åpning av port ved feil og strømbrudd som forklarer dette i detalj. Den finner du nederst på denne siden. Her står det også beskrevet hva som må til for å tilbakestille nød åpneren dersom denne har blitt brukt og porten forblir åpen.

    PORTÅPNERE.
    Ved henvendelser om portåpner ta kontakt med Rune Steinsgard hos Fornebuporten Drift.

    Rune Steinsgard
    Mobil:+47 90910191
    Epost: rune.steinsgard@fornebuporten.no

    PRIVAT PARKERING
    Biler skal parkeres i parkeringsanleggene på reserverte plasser, og disse holdes ryddig av bileier. Lagring av brennbart materiale på parkeingsplassene er ikke tillatt

    KJØP OG LEIE AV PARKERINGSPLASS
    Mange beboere leier ut plasser sine P-plasser. Se igjennom facebook gruppen vår dersom du ønsker å leie. Du kan også spørre der om noen har plass de ikke leier ut.

    Fornebuporten Boligparkering har også parkeringsplasser til leie og til salgs i K1/K2. Disse kommer med eller uten lademulighet for ELBIL.

    VEILEDENDE PRISER FOR 2019:
    Pris for en P-plass: NOK 330 000. inkl. mva.
    (I tillegg belastes rettighetshaver fellesutgifter for P-anlegget.
    Pris for en P-plass med ELBIL lader: NOK 380 000. inkl. mva.
    ( I tillegg belastes rettighetshaver fellesutgifter for parkeringsanlegget.
    I tillegg belastes en årlig en fast energikostnad på 4000,- Eks. mva.
    Ved bruk av ny lader med applikasjon belastes leietaker direkte og ingen belastning fra utleier.
    Utleiepris er: NOK 1800. eks. mva. pr plass/ mnd. ( inkluderer fellesutgifter )

    Utleiepris for P-plass med ELBIL-lader : NOK 1800. eks. mva. pr plass/ mnd.
    ( inkluderer fellesutgifter ) I tillegg belastes en årlig en fast energikostnad på 4000,- eks. mva.
    Ved bruk av ny lader med applikasjon belastes leietaker direkte og ingen belastning fra utleier.

    For å kunne kjøpe plass må kjøper eie en seksjon i sameiet.

    For mer informasjon kontakt:
    Trygve Formo Hermansen
    Telefon: 92 44 98 42
    E-post: tfh@sem-johnsen.no

    ETABLERING AV INFRASTRUKTUR.
    Styret i sameiet har høsten 2019 engasjert Grønn Kontakt/-TLS Elektro til å bygge infrastruktur til alle P-Plasser tilhørende seksjonseiere uten lademulighet på sin P-plass i sameiet. Dette for at seksjonseiere skal tilbys muligheten til å montere ladeboks på egen P-Plass.
    Det ble høsten 2019 avholdt 2 informasjonsmøter for beboere hvor Grønn Kontakt og styret redegjorde for saken og på Ekstraordinær Generalforsamling ble det enstemmig besluttet å starte opp ELBIL-lade prosjektet.
    Akershus Fylkeskommune og Bærum kommune støtter prosjektet med midler som vil være avsluttet før julen 2019. Midlene vi får i støtte vil når de blir mottatt, bli fordelt ut igjen på seksjonseiere med tinglyst P-Plass som er omfattet av dette prosjektet.

    INSTALLASJON AV EL-LADER PÅ EKSISTERENDE PARKERINGSPLASS
    Fornebuporten Boligparkering vil tilby alle som ønsker lader på egen parkeringsplass dette. Per nå kjenner vi ikke til priser eller når det vil være mulig å bestille dette.
    For mer info ta kontakt med Jan-Petter Tenold i Fornebuporten Drift AS. Mobil: 47453772,
    EPOST: jpt@fornebuporten.no.

    PROSEDYRE VED FEILPARKERTE BILER PÅ EGEN PLASS
    For å forhindre at andre beboere parkerer på din plass, anbefaler vi å henge opp en lapp som indikerer at din plass er reservert.

    Skulle noen parkere på din plass er det eier som selv må selv sjekke hvem som har feilparkert. Dette kan sjekkes via en SMS til Statens Vegvesen. Securitas/Drift organiserer ikke borttauing av feilparkerte biler på en plass tilhørende eier.

    Eier må selv inngå en avtale med Oslo Kranbil service og guide disse inne til sin p-plass. Securitas/Drift kan bistå beboer/leietaker mot en skriftlig bestilling med fakturaadresse.

    Årsaken til dette er at bestiller må være fakturamottaker og må selv sørge for videre fakturering av til den som har feilparkert.

    For mer informasjon eller bestilling av borttauing kontakt:

    Oslo Kranbilservice.
    www.oslokranbilservice.no
    Vakt tlf: 915 43 000
    Les mer
  • NØKLER

    NØKLER TIL LEILIGHET

    Nøkler til sameiet er såkalte systemnøkler, og ved behov for nye nøkler bestilles dette via forretningsfører. Leietagere har ikke anledning til å bestille nøkler, dette må gjøres av seksjonens eier. Forretningsfører kontakter du her:

    https://fp1.no/info_pages/1313

    Sikkerhetsnøkkel til innsiden av leilighetsdøren og nøkler til postkasser kan selv kopieres hos låsesmed.


    JEG HAR LÅST MEG UTE!

    Styret har dessverre ikke noen hovednøkkel, så eneste mulighet er å kontakte en låsesmed som for eksempel S&D sin vakttelefon på 22 04 07 50.


    JEG HAR MISTET NØKKEL TIL MIN POSTKASSE

    Info om dette her: https://fp1.no/info_pages/1522
    Les mer
  • Renhold Fellesarealer

    Det vaskes på fellesarealer i henhold til følgende plan:

    1 gang pr uke ( hver tirsdag ):
    - Vask av trapper/repoer fom øverste etasje tom U-etg
    - Vask av søppelrommene
    - Det skiftes mopp ved hver etasje
    - Det vaskes under hver enkel dørmatte
    - Tyggegummi, flekker og annet i trapper og repoer fjernes samt flekker på veggene.
    - Øvre gelenderløp vaskes med fuktig klut
    - Vinduer på og ved siden av utgangsdør vaskes,
    - Postkasseanlegg avtørres med fuktig klut og reklame tømmes


    1 gang pr uke ( hver fredag )
    - Tilsyn trapper.
    - Vask av heiser med flekkfjerning av speil og vegger ( Polering etter behov )
    - Vask av inngangspartiene
    - Flekkfjerning av alle glassdører.

    Skift av alle matter:
    Sommer (1/5 — 30/9 ) Byttes onsdager 1 gang pr mnd.
    Vinter ( 1/10 — 30/4 ) Byttes onsdager hver 14 dag."

    Hver 4 mnd:
    - Gangarealene i bodene UI og U2 støvsuges.
    Les mer
  • SYKKELPARKERING

    Vi har et stort sykkelrom under 13-15-17 vi anbefaler alle å bruke. Det er mulig å sette fra seg sykler ute og i parkeringskjeller K1 men risikoen for tyveri er betydelig høyere her.

    Oppbevaring av sykler utenfor leiligheten, eller på andre fellesområder er ikke tillatt grunnet sikkerhet og krav om frie rømningsveier. Disse vil fjernes av vaktmester.

    Det er heller ikke tillatt å oppbevare sykler på private balkonger.


    SYKKELLÅS

    Uansett om du parkerer sykkel i sykkelrom, ute eller parkeringskjeller, er det viktig med en robust lås. Anbefalingen fra de som har greie på det er at man bør bruke 10% av sykkelens verdi på en sykkellås.

    Kjøp en robust sykkellås som denne til 250 kr fra jula:

    https://www.naf.no/forbrukertester/test-av-utstyr/test-av-sykkellaser/tonyon-620032-sykkellas/

    https://www.jula.no/catalog/fritid/sykkel/bike-accessories-91648a6c/sykkellas/kjettinglas-620033/

    Eller en slik fra biltema:

    https://www.naf.no/forbrukertester/test-av-utstyr/test-av-sykkellaser/biltema-27816-sykkellas/

    Enkle kabellåser som dette er veldig enkle å åpne og frarådes sterkt: https://www.naf.no/forbrukertester/test-av-utstyr/test-av-sykkellaser/biltema-27659-sykkellas/

    Flere tester finner du her:

    https://www.aftenposten.no/bil/i/AdR2R5/stor-test-dette-er-de-beste-sykkellaasene?
    Les mer
  • Trafikkvarsel for Telenor Arena

    Ved konserter på Telenor Arena vil det være trafikkregulering i nærområdet. Møter du sperringer anbefaler vi deg å prate med vaktene og be de slippe deg igjennom til boligsameiet. Ved problemer kontakter du styret og trafikk@telenorarena.no.

    Opplever du konsertgjengere som ikke oppfører seg, kontakter du styret så tar vi det videre med Telenor Arena. Dokumenter med bilder og video hvis mulig.

    ## Trafikkregulering

    Trafikkreguleringen er utarbeidet av Telenor Arena, Politiet, Bærum kommune og Statens Vegvesen. Formålet er å hindre tilbake-blokkering på veinettet og best mulig flyt for å unngå flaskehalser. Arenaen vil aktivt gå ut oppfordre publikum om å benytte kollektivtransport på samtlige arrangement. Både NSB og Ruter blir også varslet om våre arrangement, slik at de kan vurdere egne tiltak i henhold til sin trafikk.


    ## Stor trafikkpakke

    - Lyskryssene i Snarøyveien vil gå i «gul blink» med dirigering fra Politiet
    - Bussholdeplassene «Fornebuparken» vil bli sperret for av/påstigning i begge retninger. Utgående løp (Retning Oslo) stenger 18:00
    - Alle krysningspunkt i Snarøyveien vil bli sperret av fysisk noe som medfører endret kjøremønster.
    - Innkjøring via Widerøeveien vil bli betjent av politipost.
    - Innkjøring fra Snarøyveien til Odd Nansens vei er sperret.


    ## Liten trafikkpakke

    - Bussholdeplassene «Fornebuparken» vil bli sperret for av/påstigning i begge retninger. Utgående løp (Retning Oslo) stenger 18:00
    - Innkjøring via Widerøeveien vil bli betjent av politipost.
    - Innkjøring via Odd Nansens vei er forbeholdt shuttlebusser.
    Les mer
  • VEDLIKEHOLD

    HUSKELISTE TIL BEBOERE OM VENTILASJON I EGEN LEILIGHET.
    Ettermontert kjøkkenhette med vifte (ikke godkjent) kan presse luft feil vei i kanalen og ut gjennom kjøkkenhetten.
    Ved matlaging skal kjøkkenhette settes i forsering. Avtrekk fra bad/bod vil i denne perioden reduseres på grunn av midlertidig undertrykk i leiligheten. Når matlaging er ferdig skal kjøkkenhetten derfor settes tilbake til grunn ventilasjon.
    Sørg for at filter i ventilator rengjøres minst 2 ganger hver måned.
    Leiligheter med kjøkkenvindu mot inntaksrist i 2 og 3 etasje bør henstilles til å bruke kjøkkenventilator og ikke lufte ut gjennom vindu ved matlaging.
    Det skal ikke røykes foran luftinntaksristen på gesims i 2 og 3 etasje.
    Det er forbudt å installere avtrekksvifte med motor på kjøkken.
    Det er «forbudt» å justere på ventilansjosspjeldene, da dette vil ødelegge inn reguleringen av anlegget, ikke bare i egen leilighet, men også hos naboene

    HVER 14. DAG

    Vedlikehold av kjøkkenhetter

    For så sørge for at ventilasjonen på kjøkkenet fungerer på best mulig måte, oppfordrer vi alle til å vaske og rense filteret til kjøkkenhetten et par ganger i måneden. Mer om dette kan du lese på side 17 av FDV dokumentasjonen til kjøkkenhetten.

    https://drive.google.com/file/d/0B0cpHl7NoiA2YjJGb0NEeS1ZMGc/view

    HVER 6. MÅNED

    Teste jordfeilbryter

    Les mer her: http://hafslundnett.elsikkerhetsportalen.no/privat/se-ogs%C3%A5/Slik%20kan%20du%20teste%20jordfeilbryteren
    Les mer
  • Postkasser

    Det er sameiers sitt ansvar å sørge for at leilighetens postkasse er korrekt merket med leilighetens nummer, navnet på samtlige beboere samt adresse og H-nummer.

    Det er essensielt at man ikke klistrer navnelapp på utsiden av postkassen, da hele fronten åpnes av posten og da vil navnelappen ikke være synlig. Navnelapp skal puttes i egen lomme på innsiden av luken til postkassen.

    Har du ikke merket postkassen i henhold til dette, kan du risikere at postbudet ikke lengre vil levere post til deg.

    Mottar du post som ikke er til deg eller hvis du observerer post henslengt på toppen av poststativet eller andre steder på postrommet, kontakt kundeservice@posten.no. Dette er brudd på deres retningslinjer og vil veldig gjerne vite om det slik at de kan ta det opp med sine postbud.



    JEG TRENGER POSTKASSESKILT

    Dette printer du selv. Vi har laget en enkel mal du kan bruke her:

    https://docs.google.com/document/d/1hanBrWXDgwRxOK8d1i56D2bnENqud2f7C9UFpcwYg8o/edit?usp=sharing



    JEG HAR MISTET NØKKEL TIL MIN POSTKASSE

    A & B Låsservice har tilgang til alle våre bygg og skifter alle type låser. Trenger du å få bistand til å skifte lås til postkassen sin kan sende mail til ji@ablas.no eller ringe 919 08 038.

    Alle slike oppdrag betales av seksjonseier og avtaler gjøres direkte.
    Les mer
  • SOLAVSKJERMING og LEVEGGER


    Vi minner om at alle fasadeendringer må godkjennes av styret, og det er derfor ikke tillatt å på egenhånd sette opp markiser, innglasse balkonger eller lignende.
    Solavskjerming:Tillat solavskjerming i Fornebuporten 1 er Zip screen på vinduer. Spesifikasjon av farger og duk: Antrazit stativ type 120. Duk Polyscreen 550 Farge Ash mørk grå. Somfy motor med fjernstyring.

    Firma Hilmar Hammarhei v/ salgssjef Vidar Finsand (vidarfinsand@gmail.com), tlf. 22298125-22298225, er en av leverandørene av dette produktet.
    https://www.hh.no/screen

    Levegger: Det tillates oppsatt levegger av uttrekkbar duk på de private takterrassene. Dette er vegger som er ment å kun være trukket ut når noen oppholder seg på takterrassen. Det er bakgrunnen for at det tillates en høyde på 140CM her i motsetning til de "faste" leveggene. Det er en forutsetning at leveggene er i samme farge, utførsel, materiale og høyde (max 140CM) som angitt nedenfor. Leveggene produseres av Jabo As og forhandles bl.a av Maxbo på Vækerø. Det tillates oppsett av levegger i samme materiale og utførelse som de leveggene som er satt opp for inndeling av de "private" takterrassene. Maks høyde som tillates for disse er 100CM.
    http://www.jabo.no/no/produkter/levegger/uttrekkbar-levegg/
    Les mer
  • Kart

    Gateaddressen John Strandruds vei er desverre ikke oppdatert på alle digitale karttjenester. Alternativt kan du bruke gateaddressen Oksenøyveien 8.

    Karttjenestene Finn og Kvasir ser ut til å ha dette oppdatert:

    http://goo.gl/vJDlt1

    Vi har også lagt inn boligsameiet som firma hos Google.

    https://goo.gl/CRKkdJ
    Les mer
  • HEIS

    Vi har dessverre har tilfeller av heisstans, og det har vist seg å være avfall som har kilt seg fast i dørene. Fint om vi alle kan ta litt bedre vare på eiendommen vår og ta med seg avfall og lignende som ligger og slenger slik at det ikke fører til problemer som dette.

    DET ER KUN STYRET SOM KAN REKVIRERE SERVICE FOR HEIS

    Dersom det er problemer med heis må styret varsles.

    Dersom beboere kontakter KONE direkte og rekvirerer service, vil kostnadene ved utrykning kunne kreves tilbakebetalt fra den som rekvirerte service.

    Ved tilkalling av redning fra heis som skyldes beboernes egen uaktsomhet, kan styret beslutte at eierseksjonen brukeren tilhører dekker utgiftene knyttet til utrykningen.
    Les mer
  • FELLESUTGIFTER

    Følgende er inkludert i felleutgiftene:

    - Fjernvarme
    - Varmtvann
    - Kommunale avgifter
    - Internett

    TV kommer til tillegg og bestilles av hver enkelt sameier.

    https://www.homenet.no/bredband-fiber/tv/


    Strøm kommer i tillegg og bestilles for hver enkelt boenhet. Et bra og rimelig alternativ er Rauma Energi: http://www.rauma-energi.no/ Se forøvrig https://www.strompris.no/



    Mer info om fellesutgifter finner du her:
    Les mer
  • AVFALLSHÅNDTERING

    Avfallssuget er kun til bruk for restavfall, plast og papp/papir.

    Er avfallssug fulle ber vi beboere som oppdager dette, melde fra ved å ringe til ENVAC på telefon 47 46 90 00.

    Sett ikke igjen avfall utenfor sugene, da dette lukter forferdelig og ikke er noe hyggelig for de andre i sameiet.

    Avfallsposer må ikke under noen omstendighet hensettes på svalgang, fellesområder eller garasjeanlegg, da dette tiltrekker måker, rotter og andre skadedyr. Og er ikke spesiellt hyggelig for miljøet i sameiet.

    HUSHOLDNINGS- OG RESTAVFALL

    Husholdnings- og restavfall skal pakkes i plastpose som knytes godt igjen før de kastes i avfallssuget.

    PAPP OG PAPIR

    Papp og papir skal rives i mindre biter slik at avfallssuget ikke tettes. Har du store gjenstander av papp så finnes det en pappkontainer her:

    https://goo.gl/maps/vxJG2muqmKs


    GLASS OG METALLEMBALASJE

    Glass og metallembalasje kastes i egen søppelkasse ute ved gjesteparkeringen.


    GJENBRUK

    Har du ting du ønsker kvitte deg med, som fortsatt har en bruksverdi kan du ta det med til Fornebu Gjenbruk som ligger rett ved Fornebu S:

    https://goo.gl/maps/CW6F6K1oUdw

    Det er også en Fretex gjennbruksboks ved Fornebu S:

    https://goo.gl/maps/AeS231hXPtE2

    Hos Punkt er det en byttebod hvor du kan sette fra deg ting:

    https://www.punktfornebu.com


    ØVRIG AVFALL

    Annet avfall skal leveres i henhold til offentlige renovasjonsbestemmelser. Et godt alternativ er Smedstad Gjenbruksstasjon:

    https://goo.gl/maps/VfkaVymvt862
    Les mer
  • FORSIKRING

    Sameiet er forsikret hos Gjensidige.

    Innboforsikring tegnes av hver enkelt beboer.
    Les mer
  • FORRETNINGSFØRER

    Forretningsfører er Oslo og Omegn Boligforvaltning AS (OBF)

    Kontaktperson

    Mette Gro Eriksen
    Tlf direkte: 479 12 495
    Tlf sentralbord: 22 12 23 40
    firmapost@obf.no


    BESTILLING AV NØKLER

    Ønsker du bestille nye nøkler, send nøkkelnummer som står på din nøkkel til firmapost@obf.no.


    Adresse

    Oslo og Omegn Boligforvaltning AS
    Postboks 4301 Nydalen, 0402 Oslo
    Besøksadresse: Sandakerveien 64, 0484 Oslo


    INFO OM OBF

    Oslo og Omegn Boligforvaltning AS (OBF) er ny forretningsfører for ditt sameie fra 1.
    juli 2018. Vi er et uavhengig forvaltningsselskap som siden 1956 har forvaltet små og
    store boligselskap. I dag har vi ca. 400 boligselskap under forvaltning.
    Som beboer merker du oss først og fremst ved at vi sender ut giroer for
    felleskostnader og deltar på årsmøter. Det meste av arbeidet vårt foregår i forhold til
    styret.

    Vi tilbyr både eFaktura og AvtaleGiro

    Opprett dette direkte i nettbanken første gang du betaler felleskostnadene til OBF.
    Følg linken for AvtaleGiro eller eFaktura og anvisningene (din eFakturareferanse er
    de ni første sifrene av KID-nummeret). Du får alltid et varsel fra banken din i forkant
    av betaling slik at du kan sjekke beløpet.

    AvtaleGiro trekkes automatisk uten at du trenger å passe på annet enn at det er nok
    penger på kontoen og at trekktaket er satt høyt nok, mens for eFaktura må du
    bekrefte betalingen i nettbanken. Velg det som passer deg best.
    Betalingsavtaler trer først i kraft noen uker etter oppretting.

    Av hensyn til giroer, innkallinger til årsmøte, årsoppgaver osv. er det av stor
    betydning at vi har oppdatert adresse på alle eiere. Melding om adresseendring kan
    sendes som e-post, vanlig post eller meldes pr. telefon.
    Les mer
  • FDV DOKUMENTASJON

    Vi har lagt ut FDV dokumentasjon som alle beboere bør gjøre seg kjent med. Her finner du informasjon om alt i din leilighet.

    https://drive.google.com/drive/folders/1iUa6yCLJsEE2iLrR9n8D68o9aGYJJ3zi?usp=sharing
    Les mer
  • FORNEBULANDET VEL

    Fornebulandet vel har gjennomført årsmøte og konstituert nytt styre hvor vi har en representant. Vellet har en aktiv facebookside og vi oppfordrer alle til å følge Fornebulandet vel på https://www.facebook.com/Fornebulandet. De har også en oppslagstavle som jevnlig oppdateres med informasjon. Oppslagstavlen finner du her: https://fornebuvel.lettstyrt.no/#/oppslagstavle.

    Ønsker du å bidra?

    Har du litt ekstra tid og ønsker å sikre en god videre utvikling av Fornebu, må du gjerne ta kontakt for å bidra med små eller store oppgaver i et av utvalgene i Fornebulandet vel.

    Du kan du lese mer om Fornebulandet vel og de ulike utvalgene på http://fbuvel.no/.
    Les mer
  • DØRER

    Dersom noen av sameiets inngansdører ikke lukker seg automatisk, sjekk at programbryterne er korrekt innstilt.
    Les mer
  • DYREHOLD

    Dyrehold til sjenanse for andre beboere er ikke tillatt. Dette inkluderer hunder som bjeffer inne i leilighet eller på balkonger, hunder som drar med seg pinner, kjepper og annet rask og lar det ligge på sameiets fellesarealer.

    Det har vært en del problemer med hunder som gjør fra seg på områder som er tilrettelagt for trening og lek. Det er derfor være forbudt å lufte hunder på på lekeområdet i rundkjøringen samt på treningsområdet ved basketballbanen og ved de andre lekeplasser og grøntarealer som hører til sameiet.

    Lufting av hund skal skje på området utenfor parkering K1 mot oksenøyveien.



    BÅNDTVANG

    Det er båndtvang på sameiets fellesarealer, både innendørs og utendørs. Dette for å tilrettelegge for de som har allergier eller barn og voksne som føler seg utrygge rundt løse hunder.

    Det er helårs båndtvang for hunder på store deler av Fornebu. Sommerstid er det alminnelig båndtvang i Bærum. I denne perioden skal alle hunder gå/stå i bånd.

    https://www.baerum.kommune.no/tjenester/natur-kultur-og-fritid/friluftsliv/hundehold/



    RYDD OPP ETTER HUNDEN DIN

    Det er noen eiere som lar hundene sine dra med seg pinner og kjepper inn i sameiet, som igjen blir liggende i fellesområdene og heisene.

    Vi vil derfor oppfordre alle hundeeiere om å rydde opp etter dyrene sine, og snakke med andre hundeeiere i sameiet om at de skal gjøre det samme.
    Les mer
  • CALLINGANLEGG / RINGEKLOKKE

    LYDNIVÅ PÅ CALLINGANLEGG

    For å styre lydnivå på ringelyden på din hustelefon bruker du knapp på høyre side av telefonen. Dette er innstillingene:

    Øvre posisjon: Høy ringelyd
    Midtre posisjon: Lav ringelyd
    Nedre posisjon: Ringelyd av (indikert ved rød markør foran på telefonen)

    Dette gjelder kun når noen ringer på ved hoveddørene. Brukes ringeklokken utenfor din dør vil det alltid være ringelyd.


    NAVN PÅ CALLINGANLEGGET

    Styret har bestemt at det ikke ønskes bruke midler på å oppdatere callinganlegget med navn på hver beboer. Dette skyldes en meget høy pris hver gang noen flytter da serviceperson trengs for å programmere dette. Kombinert med mange leiligheter og stor utskifting blir dette en stor kostnad sameiet ikke ønsker ta.


    PROBLEMER MED CALLINGANLEGGET

    Har du problemer med callinganlegget tar du dette som en reklamasjon mot SOLID, kontaktinfo her
    https://fp1.no/info_pages/1321
    Les mer
  • BRUKERVEILEDNING NYE BOLIGER

    Ta deg tid til å lese igjennom denne bruksanvisningen nå etter overtagelse og gjerne en gang i året. Dette vil hjelpe deg til en bedre forvaltning av din bolig. Ingen boliger er «vedlikeholdsfrie», og krever regelmessig ettersyn og omtanke i bruk. Denne vil også gi en forklaring på noen situasjoner som kan oppstå under byggets levetid.

    KALDE OMRÅDER

    I kalde perioder blir bygninger satt på prøve, med tanke på oppvarming og komfort. I den forbindelse ønsker vi å opplyse om situasjoner som kan oppstå. Med noen enkle midler kan man redusere risikoen for enkelte uønskede situasjoner.

    De forskjellige bygningsdelene består av ulike materialer og oppbygning. Noen flater kan derfor være normalt kaldere enn andre. Eksempelvis hjørner, vil alltid være kaldere enn ellers. Dette grunnet konstruksjonen med mye fast forbindelse, og hvordan luften beveger seg i rommet. Møbleringen kan også ha en viss innvirkning på hvordan luften beveger seg. Settes det f.eks tette skap med knapp avstand til ett ytterhjørne, vil dette hjørnet bli kaldere enn ellers. Det vil også bli kaldere inne i skapet, grunnet den stillestående luften i kabinettet, som blir avkjølt av veggflaten. Det samme kan skje i kjøkkenskap plassert mot yttervegg. Møtepunktet mellom kald og varm luft blir da forskjøvet noe mot varm side, og fører til at luften i skapene blir avkjølt. Er man bortreist over lengre tid vinterstid, kan det da være fornuftig å plassere en varmekilde foran benkeskapet, og la skapdørene stå åpne, for å sikre seg mot ev. frostskader på røropplegg. Reiser man bort blir gjerne termostatene også skrudd ned, noe som igjen øker risikoen for frostskader.

    Noe tilsvarende problematikk kan man oppleve om man plasserer møbler tett til yttervegger. En seng som står imot en yttervegg vil høyst sannsynlig føre til fuktproblemer på innsiden av veggen. Sengen blir da en del av isolasjonen til veggen, og den kalde luften vil møte den varme på ugunstig sted. Den varme luften har ett vesentlig høyere fuktinnhold enn de kalde, og den vil slippe fuktigheten da den avkjølte luften mot yttervegg ikke klarer holde på denne. Kondens oppstår da på vegg og i madrass. Det anbefales derfor at slikt møblement plasseres med noe avstand til yttervegger.

    KALDRAS

    Kaldras vil oppstå der man har kaldere flater enn veggen ellers. Ved vindusflater kan man oppleve at luften som blir avkjølt av glassflaten synker mot gulvet, og avkjøler dette området. Spesielt ved store glassflater er dette merkbart. Kaldraset kan oppfattes som trekk da det er en viss bevegelse i denne. For å motvirke kaldras kan man plassere en varmekilde rett under vinduet, og la ventilene stå åpne. Ved glassfelter som går helt til gulvet kan det være vanskelig å plassere en varmekilde, så da kan det være greit å la en liten vifteovn blåse mot glassene. Det behøver ikke nødvendigvis å være varmluft, da poenget er å få bevegelse i luften. Dette kan minimere kaldraset, og faren for kondens. Varmekabler er sjelden tilstrekkelig for å motvirke kaldras, men begrenser det noe.

    VENTILASJON

    I boliger oppført etter nyere Tekniske Forskrifter, er det satt krav til balansert ventilasjon. Nye boliger er svært luft-tette, og er avhengige av dette anlegget for å fungere. Ventilasjonsmetoden er basert på at det tilføres like mye luft, som det trekkes ut, via ett aggregat med varmegjenvinner.

    En naturlig følge av balansert ventilasjon, vil være ett tørt inneklima. Det kan derfor være fornuftig å la døren stå åpen til badet, etter dusjing, for å øke denne noe. For de forskjellige materialenes del, vil en luftfuktighet på rundt 40% RH/22c være ok. Dette kan følges opp med ett hygrometer. Potteplanter og akvarium kan bidra til økt luftfuktighet, dersom det vil være nødvendig. Luftfuktigheten man oppnår, avhenger mye av bruken av boligen, så det finnes ikke her noen «mal» på hvordan det skal være, og må derfor reguleres individuelt. En dedikert luft-fukter kan være nødvendig.

    Selv om boligen er utstyrt med balansert ventilasjon er det fortsatt anbefalt å lufte daglig. Ved lufting bør man åpne flest mulig vinduer samtidig, for å bytte ut luften kjapt. Man unngår da å kjøle ned overflatene, og forebygger kondensdannelse. Ønsker man det kjølig på soverommet anbefales det å lufte rett føre man legger seg. Varmegjenvinneren i aggregatet lar seg ikke skru av, så mange kan oppleve at nye boliger fremstår som «for varme» i perioder. I og med at slike anlegg nå er påkrevd, klarer vi ikke unngå en slik problemstilling. Fordelen er selvfølgelig at dette er svært energieffektivt.

    Kjøkkenventilatorer må også rengjøres jevnlig for å sikre effekt, varighet og brannsikkerhet. I noen boliger er ventilasjonen lagt med vifte montert på tak. Det kan her være fornuftig med en vedlikeholdsavtale med ett ventilasjonsfirma for å ta seg av det periodiske vedlikeholdet.

    TEMPERATUR OG LUFTFUKTIGHET

    For å kunne ha et sunt inneklima er det anbefalt å holde en temperatur på ca. 22° C. Luftfuktigheten skal holdes på ca. 40 – 60 % RH ved 22° C. Da unngår man fare for sopp og muggdannelser, samtidig som at materialer som f.eks. parkett og dørblader ikke sprekker opp. Ved koking, dusjing, tørking av klær og andre aktiviteter som danner vanndamp, anbefales det normalt at ventilasjonen går for fullt til luftfuktigheten igjen er normal. Dersom inneluften holder en svært lav relativ fuktighet, kan dette være unødig, som nevnt under «ventilasjon». Overflatevann på vegger og gulv etter dusjing er fordelaktig å fjerne med nal etter bruk. Det forskriftsmessige fallet på badegulvet, er ikke tilstrekkelig til at vannet renner helt vekk ved egen hjelp.

    Store temperatur og luftfuktighetsdifferanser mellom 2 rom kan medføre at dørblader og karmer vil vri seg, grunnet de levende materialene i oppbygningen. Forebygges ved å holde jevn temperatur og luftfuktighet.

    TØRKESPREKKER

    Overganger ved tak og vegg, samt hjørner kan ville sprekke opp i den første perioden av byggets levetid. Dette grunnet material-uttørking i de forskjellige delene. Sprekker inntil 2 mm bredde blir beregnet som ett ”tørkeriss” og er ikke reklamasjonsberettiget. Større sprekker vil bli utbedret etter gjennomført ettårs befaring. Om boligen er levert uten tapet, vil det være anbefalt og ikke tapetsere i løpet av det første året, for å unngå problemer med hjørner etc.

    HEKSESOT

    Dette er ett forholdsvis nytt fenomen, som ikke har noen helt enkel forklaring. Det dreier seg om mørke klebrige felter som kan oppstå på byggets forskjellige overflater. Disse kan oppstå fra en dag til den andre. Dette har en sammenheng med utstrakt bruk av miljøvennlige produkter i de forskjellige materialene. Kombinasjonen av partikler (SVOC) i avdampningen av disse fører til de mørke feltene, da gjerne i sammenheng med dårlig ventilasjon og bruk av sterk varme. Det er på nåværende tidspunkt ikke mulig å benytte seg av produkter uten denne avdampningen, i nye boliger. Da årsaken er sammensatt kan ingen konkret holdes ansvarlig for dette, og det er dermed ikke reklamasjonsberettiget. For å forebygge heksesot bør man unngå bruk av stearinlys og andre former for åpen flamme som kan danne sot. Peiser og ildsteder bør brukes moderat de første sesongene. God ventilasjon er forebyggende. Dette gjelder for de første 2 -4 årene av leilighetens levetid, og risikoen er avtagende over den tiden. Se ev. «heksesot.no» for mer info.

    KVISTUTSLAG OG KVAEUTFELLING

    Bygningsdeler som listverk, karmer, foringer, trapper etc, er påført 2 lag kvistlakk. Dette medfører imidlertid ingen garanti for at gjennomblødning ikke kan oppstå, men reduserer kun risikoen for det. Tilfeller av slike utslag er derfor ikke reklamasjonsberettiget.

    DUGG PÅ VINDUER

    Utvendig og innvendig dugg på vinduer kan forekomme. Årsaker til dette er vanligvis som følger.

    Utvendig dugg:

    Høy relativ fuktighet på stedet.
    Rutens U-verdi – jo bedre isolasjonsevne, dess større risiko for kondens.
    Lav innetemperatur. -Avskjerming av vinduet – dvs. at varmen fra vinduet ikke kan stråle fritt mot himmelrommet.
    Innvendig dugg:

    Høy innendørs luftfuktighet.
    Redusert ventilasjon.
    Lav innetemperatur.
    Dugg på vinduer skyldes svært sjelden feil på glassene. Bruk av markiser kan hjelpe noe. Dugg imellom glassene skal imidlertid ikke oppstå.

    TERMISK BRUDD I GLASS

    Persienner og annen utvendig/innvendig avskjerming, som kun delvis dekker glassflater, kan medføre termiske brudd/sprekker i glassene. Det gjelder også folie/etiketter som limes på, eller tilfeldige gjenstander som plasseres mot glassene.

    PARKETT

    Vær nøye med å følge leverandørens anvisninger, når det gjelder vedlikehold og vask. Dette er vedlagt i deres FDV. Det er her tørre metoder som gjelder. Lim-fri parkett kan gi fra seg noe knirkelyd når den er ny. Dette vil gi seg etter bruk. Kan oppstå også ved lengere tid uten bruk, da luften gjerne blir for tørr. Luftfuktigheten skal, som tidligere nevnt, ligge på mellom 40 – 60 % RH ved 22° C, for i minimere risiko for sprekker, og krymp. Dette må reguleres individuelt av innehavere, som nevnt i kapittelet under ventilasjon. Den oppnådde luftfuktigheten i boligen er utenfor entreprenørens og leverandørenes kontroll, og reklamasjoner som kan relateres til for tørr luft, vil ikke dekkes av garantien. Også bruk av tepper o.l. (eks: Saccosekker/hundesenger) på gulv med gulvvarme, vil kunne forårsake spenninger i parketten, den ikke er ment å ivareta, grunnet store temperaturdifferanser mellom flatene. Tungt inventar, som hindrer at parketten forblir flytende, kan også gi uønskede sprekker og glipper. Dette dekkes ikke av garantien. Det er enhver innehavers ansvar å sørge for at parketten utsettes for korrekt behandling, og dere vil finne mer informasjon om dette i FDV for deres parkett.

    BAD OG VASKEROM

    Fjern hår og såperester jevnlig i sluk og avløp, for at de skal fungere tilfredsstillende. Vannlåser bør renses 2 ganger i året, og siler i armaturer bør ses over årlig. Merk at silikon er som ferskvare å regne, så ved misfarging eller sprekker børe det legges nye fuger. Hårfarge og blekningsmidler kan medføre misfarging av flere typer overflater hvor dette blir brukt, som på fliser, fuger, i avløp og servanter. Sjekk over slanger tilknyttet maskiner – de bør skiftes hvert tiende år. Sørg for at klesfibre og såperester ikke tetter avløp og filter. Vær klar over at bruk av tørketromler kan medføre relativt mye støv innendørs i hele boligen, og da spesielt ved utette maskiner, eller kondenstromler.

    STRØING AV UTEOMRÅDER

    Salting av ute områder frarådes. Dette kan føre til skader på underlag og belegg. Bruk derfor strøsand, eller andre spesialmidler til dette formålet.

    FORBRUKSVANN

    Avhengig av lengde på føringsveier og forbruksmønster, vil man måtte påregne noe ventetid på ønsket temperatur på vannet. Eksempelvis vil det normalt på morgenen ta lenger tid før vannet blir ordentlig kaldt, da det stillestående vannet som ligger i føringene må tappes ut først.

    UTVENDIG BEPLANTNING:

    Unngå å plante vekster som kan tette luft-tilgangen bak den utlektede kledningen. I verste fall kan plantevekst redusere ventileringen i spalten bak kledningen så mye at kledningen får fuktskader. Vekster mot yttervegg vanskeliggjør også beisning og maling.

    VEDLIKEHOLD AV UTVENDIG KLEDNING

    Utvendig kledning må vaskes og males regelmessig. Veggene leveres ofte ferdig grunnet, da må de behandles med 1 til 2 strøk etter ca 6 mnd. Det leveres kan også leveres Grunnet 1 strøk og 1 strøk med beis, da må de behandles med 1 strøk til om 1 eller 2 år avhengig om det er veldig utsatt for vær og vind. Hvilken type behandling som leveres står i Prospektet tilhørende prosjektet. Er veggene utsatt for mye slagregn, sol osv., må de behandles oftere enn vegger som er i le for været. Mørke farger fører til mer tørk og krymp i kledningen, enn lyse farger. Litt avhengig av årstiden behandlingen er utført på, vil det måtte påberegnes noe «tørkesprekker», hvor grunnbehandlingen kommer frem. Gå da over med tilsvarende behandling som er brukt opprinnelig. Dette vil fortrinnsvis skje i løpet av første sesong. Kontroller trevirke på steder som er utsatt, og sjekk for råte. Pass på å male kledningen også i underkant og ved vann-brett og beslag. Vind-skiver er spesielt utsatte for vær påkjenninger, og krever dertil mer vedlikehold. Det er nå også ofte brukt materialer til kledning som ikke skal behandles, som f.eks. sibirsk lerk og royal impregnert. På disse materialene kan det ville oppstå mørke våte felter og andre skjolder. Dette er normalt, og ikke skadelig for trevirket.

    GULVVARME

    Elektrisk gulvvarme gir en meget komfortabel og økonomisk oppvarming. Et slikt anlegg er noe tregere å regulere enn f.eks. panelovner, og det beste resultatet oppnås ved bruk av elektronisk termostat for temperaturregulering.

    I våtrom er det vanlig med en termostat som har temperturføler i gulvet, og man stiller inn ønsket gulvtemperatur. “Behagelig barfottemperatur” ligger som regel i området 26 – 30 °C.

    HVOR LANG TID TAR DET FØR GULVET ER VARMT?

    Elektrisk gulvvarme er hurtigreagerende, men hvor raskt du kan merke varmen, avhenger av gulvbelegget og isolasjonen. Avhengig av dette går det mellom noen få minutter opp til 1 time.

    KAN MAN LEGGE TEPPER OPPÅ ELEKTRISK GULVVARME?

    Hvorvidt man kan legge et gulvteppe oppå gulvvarme, avhenger av teppets isolasjonsevne.

    Det er viktig for gulvvarmens funksjonalitet at man ikke «innkapsler» gulvvarmeelementet, slik at varmen ikke kan ledes videre. Det bør derfor ikke legges teppe med en isolasjonsverdi som er høyere enn 0,175 K/W.

    Mer informasjon om gulvteppets isolasjonsverdi får du fra gulvteppeprodusenten.


    Mer informasjon finner du i FDV dokumentasjonen:

    https://fornebuporten1.lettstyrt.no/#/praktisk_info/1296


    Les mer
  • BRANN

    Alle brannalarmer er å anse som reelle mulige branner. Alle skal evakuere sine leiligheter via trappenedløpene umiddelbart og trekke vekk fra boligsameiet mot Aker bygget.


    Utløser du brannalarmen gjør du følgende:

    1. Slukk hvis det er mulig
    2. Ring 110 og forklar situasjonen
    3. Lukk alle vinduer og dører
    4. Evakuer leiligheten


    Det er kun brannvesenet som tilgang til å tilbakestille brannalarm. Dersom du har utløst brannalarmen ved et uhell må du umiddelbart ringe 110 og forklare situasjonen til brannvesenet. Gå så ned i første etasje og møt brannvesenet der slik at de får tilbakestilt alarmen.



    VIS AKTSOMHET VED MATLAGING

    Styret ber alle om å vise ekstra varsomhet ved matlaging. Påse at ventilator skrus på 5 minutt før man starter å lage mat, da avtrekket blir kraftigere etter en liten stund.

    Når man griller på balkongen er det viktig å lukke verandadøren slik at røyk og os ikke trekker inn i leilighetene. Styret minner om at grilling med kull er strengt forbudt.



    HVA SKAL DU GJØRE HVIS DU SVIR MAT OG BRANNALARMEN UTLØSES?

    Skulle du være så uheldig å svi mat eller på annet vis utløse brannalarmen, er det veldig viktig å ringe 110 umiddelbart, fortelle hvilken leilighet det gjelder og forklare hva situasjonen er. Dette vil gi brannvesenet noe å forholde seg til, og vil kunne ta en vurdering av aktuell innsatsstyrke.

    Er det røyk i leiligheten må du umiddelbart skru av platetoppen, stekeovnen eller annen varmekilde, og ta eventuelle kjeler og stekepanner av platen. Ved røyk i ovnen skal denne holdes lukket slik at røyk ikke siver ut i leiligheten.

    Dersom det ikke er en reell brannsituasjon men kun røykutviklig, åpnes alle vinduer og dører for å lufte ut røyken. Man kan forsøke å vifte med en avis eller lignende foran røykvarsleren.

    Du må ikke tildekke røykvarsleren eller demontere denne på noen som helst måte. Da vil alarm utløses og du vil bli holdt økonomisk ansvarlig for tilbakesetting av utstyr.

    Alle røykvarslere i leiligheter og fellesarealer skal være montert på sin respektive plass. Skulle det være at noen røykvarslere utløser uten årsak, meldes dette til oss umiddelbart, og en installatør vil feilsøke og vurdere å bytte den aktuelle røykvarsleren. Utstyret skal ikke fjernes på egen hånd.



    VEDLIKEHOLD AV KJØKKENHETTER

    For så sørge for at ventilasjonen på kjøkkenet fungerer på best mulig måte, oppfordrer vi alle til å vaske og rense filteret til kjøkkenhetten et par ganger i måneden. Mer om dette kan du lese på side 17 av FDV dokumentasjonen til kjøkkenhetten (vedlagt nederst på siden).



    FOR Å BEDRE BRANNSIKKERHETEN VIL ALT HENSLENGT PÅ SVALGANGER BLI FJERNET

    For en tid tilbake fikk vi melding om en reell utløst alarm, og hvor det viste seg å være vanskelig å evakuere grunnet hensatte gjenstander på svalganger og områdene rundt branntrappene. Alle kan tenke seg hvordan det oppleves om det er stummende mørkt og man snubler over diverse gjenstander når man må komme seg ut. Denne gangen ser det ut som det var leker/vinter-utstyr som var hensatt i branntrapp-området.

    Vi minner derfor alle om punktet om dette fra husordensreglene:

    "Av hensyn brannsikkerhet og generell adkomst, er det ikke adgang til å ha gjenstander stående i svalgang utenfor leilighetene eller på andre fellesområder. Sykler plasseres i sykkelbod og sportsutstyr o.l. i bodene."

    Dette gjelder selvfølgelig også branntrappene og områder tilknyttet disse. Nisjen som er rett ved inngangsdøren til hver leilighet regnes ikke som en del av svalgangen.

    Kommer vaktmester over gjenstander som bryter dette vil disse gjenstandene bli fjernet. Dette gjelder også sykler og lignende som er låst fast i rekkverk i heishus eller rekkverk på svalgangene.



    IKKE BENYTT BRANNTRAPPENE BORTSETT FRA VED EVAKUERING

    Branntrappene er ikke bygget for normal bruk og bråker veldig mye for de som har leiligheter rett ved de. Dette gjelder spesielt for de som leilighet nære utgangsdøren i første etasje. Vi har også hatt problemer med at utgangsdøren blir stående oppe. Vi ber dere derfor vise hensyn og ikke bruke branntrappene bortsett fra ved evakuering.
    Les mer
  • BODER

    Siden boligen disponerer en sportsbod i kjeller, er det noen forhåndsregler som bør tas, med tanke på hva som lagres i disse.

    En sportsbod er ikke beregnet for å kunne oppbevare fuktømfintlige materialer i, som tekstiler, bilder, bøker, møbler etc. Slike boder er ofte utsatt for høy luftfuktighet, som kan ødelegge disse materialene. Det kan imidlertid være mulig å oppbevare slikt i tette plastikkbokser.

    Sørg også for at hyller og innredning står med avstand til vegg og gulvflater, for å opprettholde best mulig sirkulasjon i området. Plasseres artikler mot vegger, vil kondens kunne oppstå.


    SIKRING AV BOD

    Det har vært innbrudd i boder og vi oppfordrer ingen til å oppbevare ting av verdi i bodene sine og sette opp en ekstra lås på bod døren.

    Vi anbefaler Bøylelås fra Biltema eller Bøylelås fra Clas Ohlson eller tilsvarende bøylelås som ekstra sikring i tillegg til vanlig hengelås.

    Anmodningen fra styret og Asker og Bærum politidistrikt at alle slike hendelser skal anmeldes til politiet. Dette gjøres både for forsikringsselskap, men vel så viktig for at politiet skal kunne holde oversikt over hva som skjer, knytte dette til andre saker de jobber med, og for å identifisere tyvegods de kommer over.
    Les mer
  • HUSORDENSREGLER OG VEDTEKTER

    Husordensregler for Boligsameiet Fornebuporten 1.

    1. GENERELLT

    1.1 Formålet med husordensreglene er å legge til rette for et hyggelig bomiljø hvor ingen tar seg til rette på andres bekostning, og ta vare på sameiets materielle verdier og dets utemiljø og fellesarealer.

    1.2 Beboere plikter å rette seg etter husordensreglene til enhver tid, og er ansvarlig for at reglene overholdes av alle husstandsmedlemmer og deres besøkende.

    2. OVERDRAGELSE OG UTLEIE AV LEILIGHET

    2.1 Enhver ny eier eller leietaker meldes skriftlig til sameiets forretningsfører.

    2.2 Utleiere er ansvarlige for at samtlige leietakere informeres om og følger gjeldende vedtekter og husordensregler ved at disse følger leiekontrakten.

    3. SØPPEL

    3.1. Avfallssuget er kun til bruk for restavfall, plast og papp/papir.

    3.2. Husholdningsavfall/restavfall skal pakkes i plastpose før det kastes i avfallssuget. Er alle avfallssug fulle, skal søppelet kastes ved første mulighet når avfallssuget er tømt. Papp og papir skal rives i mindre biter slik at avfallssuget ikke tettes.

    3.3 Glass og metall kastes i egen søppelkasse ved gjesteparkeringen.

    3.4 Annet avfall skal leveres i henhold til offentlige renovasjonsbestemmelser.

    3.5 Det er forbudt å sette fra seg søppel eller avfall på fellesarealer.

    3.6 Sameiet blir økonomisk belastet om regler for avfallshåndtering ikke overholdes. Avfallshåndtering er omtalt i egen brukerinstruks for avfallsanlegget og om avfallssortering og beboere plikter å sette seg inn i denne brukerinstruksen.

    3.7 Styret kan øke felleskostnadene dersom søppel ikke blir håndtert på korrekt måte, og for eksempel tetter avfallssugene, for å dekke merkostnader knyttet til dette. Styret kan også pålegge enkelte beboere å dekke merkostnader til avfallshåndtering dersom dette kan knyttes til den enkelte beboer.

    4. FELLESAREAL OG TAKTERRASSER

    4.1. For å bidra til trivsel i bo-området, plikter alle beboere å benytte sameiets fellesarealer på en aktsom måte. Dette inkluderer å holde fellesarealer inne og ute ryddig. Fellesarealer inkluderer takterrasser.

    4.2 Alle inngangsdører skal til enhver tid være låst. Dette inkluderer hovedinngangsdører til byggene, parkeringsanlegg, boder og sykkelboder.

    4.3 Av hensyn brannsikkerhet og generell adkomst, er det ikke adgang til å ha gjenstander stående i svalgang utenfor leilighetene eller på andre fellesområder. Sykler plasseres i sykkelbod og sportsutstyr o.l. i bodene.

    4.4. All skade som påføres felles eiendom må erstattes av den eller de som forvolder skaden. Forvoldes skaden av utenforstående skal den erstattes av den som eventuelt har gitt vedkommende adgang til området.

    4.5. Av hensyn til beboerne i leilighetene rett over garasjeportene, henstilles det om at garasjeportene kun nyttes til inn- og utkjøring.

    4.6. Vedlikehold og opprustning av fellesarealer er en felles forpliktelse og styret organiserer derfor dugnader ved behov.

    4.7 Oppbevaring av sykler eller andre gjenstander på svalganger er ikke tillatt grunnet sikkerhet og frie rømningsveier. Sykler kan settes på sykkeloppstilling på bakkeplan eller i sykkelrommet i garasjen under tårn B. Sykler og andre gjenstander som låses fast til rekkverk eller lignende vil bli fjernet.

    4.8 Takterrasser kan ikke reserveres eller holdes av. Den generelle innstillingen er at alle kan avholde selskap og bruke takterrasser, men under forbehold av at alle andre beboere som ønsker kan delta.

    4.9 Den enkelte beboer kan belastes for merkostnader knyttet til skadeutbedring og renhold, dersom dette skyldes uaktsomhet.

    4.10 Det er kun en felles takterrasse per tårngruppe. Resten er private terrasser og kan ikke benyttes av andre beboere dersom noe annet ikke er avtalt med terassens eier.

    5. BODER

    5.1. Beboere må selv besørge renhold og holde egne boder låst. Det er ikke tillatt å hensette gjenstander utenfor bodene eller forøvrig på eiendommens garasjeanlegg, sykkelbod eller fellesområder.

    5.2. Det er ikke tillatt å oppbevare gass/propan eller annet lettantennelig materiale i boder eller andre rom under terreng.

    6. DYREHOLD

    6.1. Dyrehold til sjenanse for andre beboere er ikke tillatt.

    6.2. Det er båndtvang for dyr på sameiets arealer, både innendørs og utendørs.

    6.3. Fjerning av avføring og rydding etter dyret er eiers ansvar.

    7. RO I LEILIGHETER OG PÅ FELLESOMRÅDER

    7.1 Den enkelte sameier/beboer plikter å sørge for ro i leiligheten og fellesarealene mellom klokken 23:00 og 08:00. Vis hensyn ved bruk av vaskemaskin og andre støykilder i dette tidsrommet.

    7.2 Ved festlige anledninger skal det gis nabovarsel i forkant. Det skal vises spesielt hensyn med tanke på høy musikk, rop og skrik.

    7.3 Man skal være spesiellt aksom ved bruk av private balkonger, fellesarealene og takterasser.

    7.4 Støyende arbeider, som f.eks. banking eller boring, skal bare foregå på hverdager mellom klokken 08:00 og 21:00, og på lørdager/helligdager mellom klokken 10:00 og 18:00.

    8. BRUK AV LEILIGHETENE

    8.1 Det er forbudt med forandringer som har innvirkning på bebyggelsens utseende, som som f.eks. maling i andre farger, radio- og TV-antenner, parabolantenner, skilt eller andre faste innretninger.

    8.2 Markiser og annen utendørs solskjerming skal kun oppføres i henhold til retningslinjer fra styret.

    8.3 Ved brudd på denne bestemmelse kan styret kreve at forholdene tilbakeføres til det opprinnelige.

    8.4 Innvendige endringer i leilighetene som medfører inngrep i byggets bærende konstruksjoner, må ikke foretas. Ei heller endringer som kan føre til skade på tekniske installasjoner som sprinkel og røranlegg, elektriskanlegge og så videre. Likeledes må det heller ikke foretas forandringer som kan være til ulempe for naboer.

    8.5 Beboere skal på egen kostnad sørge for et forsvarlig indre vedlikehold. Eier er erstatningsansvarlig for skader på boligen på bakgrunn av manglende vedlikehold. Sameiet har rett til å foreta inspeksjoner for å kontrollere at andelseier oppfyller sin vedlikeholdsplikt.

    8.6 Ombygninger i den enkelte eierseksjon må skje i henhold til gjeldende byggeforskrifter og om nødvendig må tillatelse innhentes fra offentlig myndighet. Tilkobling til vannrør/ elektrisk anlegg må utføres forskriftsmessig av godkjent fagperson. Brannfarlig elektrisk utstyr kan bli påkrevd fjernet.

    8.7 Branndetektorer, sprinklerhoder og annet brannteknisk utstyr skal ikke tildekkes, fjernes fra sine respektive plasser eller på annen måte settes ut av drift.

    9. BRUK AV PRIVATE BALKONGER OG TAKTERRASSER

    9.1 Grilling og røyking til sjenanse for andre beboere er ikke tillatt.

    9.2 Det er kun tillatt å bruke elektrisk grill eller gassgrill. Vær særlig oppmerksom på brannfaren og ikke plasser grillen under brennbart tak eller inntil trevegg på balkongen/terrassen når det grilles. Sørg for å ha riktig slukkemiddel innen rekkevidde når det grilles.

    9.3 Ingen bruk av åpen ild er tillatt. Dette inkluderer grilling med bruk av kull, fakkelbokser og så videre.

    9.4 Det må ikke settes eller henges opp gjenstander som kan være til sjenanse for andre beboere, eller som kan falle ned fra balkongene.

    9.5 Det skal tas hensyn til naboer ved rengjøring av terrasser. Tepper og tøy må ikke ristes eller tørkes på balkonger eller fra vinduer.

    9.6 Løse gjenstander som møbler, blomsterkasser og så videre må oppbevares forsvarlig på balkongen. Man kan bli strafferettslig/erstatningsansvarlig for skade forårsaket av ting som faller fra balkong eller vindu.

    9.7. Det skal holdes pent og ryddig på balkonger.

    10. GASSPEISER

    10.1 Sameiere/beboere som har installert gasspeiser er forpliktet til å gjennomføre en årlig kontroll i henhold til Norsk Gassnorm. Kostnaden belastes den enkelte sameier.

    11. ADGANG TIL SAMEIET

    11.1 Sameiere/beboere er ansvarlige for at ingen av dem man gir adgang til seksjonen lager ubehag/ulempe for øvrige sameiere/beboere eller gjør skade på felles eiendom.

    11.2 Sameiere/beboere må aldri gi ukjente personer adgang til sameiet.

    12. ORDEN

    12.1 Det må utvises forsiktighet når innbo bæres inn og ut av bygget i forbindelse med flytting. Sameier er ansvarlig for enhver skade som han eller hun påfører eiendommen. Beboerne oppfordres til, i egen interesse, å verne om fellesarealene og alle må medvirke til at området i og rundt eiendommen kan holdes ryddig og pent.

    13. GARASJE OG PARKERING

    13.1 Biler skal parkeres i parkeringsanleggene på reserverte plasser, og disse holdes ryddig av bileier. Lagring av brennbart materiale er ikke tillatt.

    13.2 Hensetting av biler, tilhengere, gjenstander etc. utenfor eget parkeringsareal skal på forhånd avtales med styret. Biler, tilhengere, gjenstander etc. vil bli fjernet uten varsel for eiers regning dersom det ikke er gjort slik avtale med styret.

    13.3 Det er ikke tillat å parkere på fellesarealene utenfor Tårn A, B og C. Parkering skal skje på gjesteparkeringsplassene eller i gjesteparkering i P-Hus.

    13.4 Gjesteparkeringsplasser kan brukes av gjester til beboere i sameiet og skal ikke benyttes til oppbevaring av tilhengere, campingvogner, varebiler, uregistrerte biler og lignende.

    13.5 Det er ikke tillatt å kjøre inn mellom blokkene. Det eneste unntaket er ved vareleveringog flytting av store gjenstander som det ikke er mulig å frakte via kjeller K1 og K2.

    14. HEIS

    14.1 Ved problemer på heis må styret varsles og det er kun styret som kan rekvirere service for heis.

    14.2 Ved tilkalling av redning fra heis som skyldes beboernes egen uaktsomhet, kan styret beslutte at eierseksjonen beboeren tilhører selv dekker utgiftene til utrykning.

    15. REAKSJONER VED BRUDD PÅ HUSORDENSREGLENE

    15.1. Seksjonseier er erstatningspliktig for enhver skade som oppstår som følge av overtredelse av husordensreglene eller annen mangel på aktsomhet. Seksjonseier er også ansvarlig for at husordensreglene blir overholdt av eierens husstand/leietaker eller andre personer som eieren har gitt adgang til eiendommen for øvrig.

    15.2 Brudd på husordensreglene kan føre til pålegg om salg av seksjonen etter eierseksjonslovens § 26.

    15.3 Dersom beboerens oppførsel medfører fare for ødeleggelse eller vesentlig forringelse av eiendommen, eller hans/hennes oppførsel er til alvorlig plage eller sjenanse for eiendommens øvrige brukere, kan styret kreve fravikelse av seksjonen etter bestemmelsene i eierseksjonslovens § 27.




    ***** ***** ***** *****





    VEDTEKTER FOR BOLIGSAMEIET FORNEBUPORTEN 1

    Innsendes sammen med begjæring om oppdeling i eierseksjoner
    i medhold av lov om eierseksjoner 23. mai 1997 nr. 31
    Vedtatt på konstituerende sameiermøte 18. august 2015. Endret på ordinært sameiermøte 6. april 2016,
    på ekstraordinært sameiermøte 29. august 2017.

    1. NAVN OG OPPRETTELSE

    Sameiets navn er Boligsameiet Fornebuporten 1 og har gårdsnummer 41 og
    bruksnummer 969 i Bærum kommune. Adressen er John Strandrudsvei 1, 3 5, 7,
    9,11,13, 15 og 17. Sameiet ble opprettet ved oppdelingsbegjæring tinglyst 13.08.15.
    Sameiet består av 293 boligseksjoner i henhold til oppdelingsbegjæring tinglyst den 18.
    august 2015.

    2. ORGANISERING AV SAMEIET, RÅDERETT

    2.1 Bebyggelsen og tomten ligger i sameie mellom eierne av de seksjoner som bebyggelsen
    og tomten er oppdelt i. Seksjonen kan ikke skilles fra deltakerinteressen i sameiet. For
    hver seksjon er det fastsatt en sameiebrøk som uttrykker sameieandelens størrelse.
    Tomten og alle deler av bebyggelsen som ikke etter oppdelingen omfattes av bruksenheter
    eller tilleggsdeler, er fellesarealer.

    2. 2 Rettslig rådighet over seksjonen

    Med de unntak som er fastsatt i eierseksjonsloven og disse vedtekter, har den enkelte
    sameier full rettslig rådighet over sin seksjon og tilleggsdeler, herunder rett til salg,
    bortleie og pantsettelse. Sameiets styre skal underrettes om alle overdragelser og
    leieforhold.

    2.3 Bruken av bruksenheter og fellesarealer

    2. 3. 1 Bruksenhetene og fellesarealer

    Den enkelte sameier har enerett til å bruke sin bruksenhet og rett til å benytte fellesarealene
    til det de er beregnet for eller vanlig brukt til, og for øvrig til bruk som er i
    samsvar med tiden og forholdene. Sportsboder er beliggende på kjellerplan og er
    seksjonert som tilleggsdeler til seksjonene.

    Dersom sameiermøtet ikke har truffet vedtak om bruken, bestemmer styret hvordan
    fellesarealene skal brukes. Fellesarealene må ikke brukes slik at andre sameiere hindres
    i å bruke dem. Alle installasjoner på fellesarealene må på forhånd godkjennes av styret.

    Tiltak som er nødvendige på grunn av en sameiers eller et husstandsmedlems funksjonshemming
    kan ikke nektes godkjent uten saklig grunn.

    Bruksenhetene og fellesarealene må ikke brukes slik at bruken på en urimelig eller
    unødvendig måte er til skade eller ulempe for andre sameiere.

    Sameiermøtet kan vedta og endre husordensregler med vanlig flertall av de avgitte
    stemmer. Sameierne plikter å følge de til enhver tid gjeldende husordensregler.
    Vedtekter Boligsameiet Fornebuporten 1 2

    2. 3. 2 Garasjeplasser

    Garasjeplasser er etablert på anleggseiendommen gnr/bnr 41/12 som er plassert på
    plan K1 og K2 med direkte adkomst fra sameiets kjelleretasjer. Sameierne har tinglyst
    rett til å kjøpe parkeringsrettighet i anleggseiendommen.

    2.3.3 Utendørs gjesteparkeringsplasser

    Det er 7 utendørs biloppstillingsplasser, hvorav en plass er for bevegelseshemmede.
    Disse er beregnet til gjesteparkering og skal ikke benyttes av sameierne.

    2. 3. 4 Midlertidig bruksrett til fellesareal

    Det kan vedtektsfestes at seksjonseiere skal ha en midlertidig enerett til bruk av deler av
    fellesarealene. Eneretten innebærer at andre sameiere ikke har disposisjonsrett over
    arealet. Varigheten av bruksretten kan vedtektsfestes. Er ikke bruksretten gjort tidsbegrenset
    i vedtektene, gjelder den inntil sameiermøtet vedtar som vedtektsendring at den
    skal opphøre.

    2.4 Det er sameiers ansvar overfor sameiet og forretningsfører til en hver tid å sørge for

    at forretningsfører har korrekt kontaktinformasjon (e-post, hjemmeadresse
    og telefonnummer).

    2.5 Sameierne plikter umiddelbart og uten unødig opphold å melde til forretningsfører, styret

    og Fornebuporten Bolig 1 AS dersom garasjeplasser overdras.


    3. VEDLIKEHOLD

    3. 1 Bruksenhetene

    Det påligger den enkelte sameier å besørge og bekoste innvendig vedlikehold av bruksenheten
    og tilleggsdeler, herunder inventar, utstyr, apparater, tapet, vegg-, gulv-, og
    himlingsplater, sluk og vann-, og fukstsperrer i våtrom, skillevegger, listverk, skap,
    benker, ruter, innvendige dører og karmer, samt inngangsdør.

    Innvendige vann- og avløpsledninger omfattes av vedlikeholdsplikten så langt de er
    synlige i eller lett tilgjengelige fra bruksenheten, og ikke er bygget inn i etasjeskillere og
    andre bærende konstruksjoner, eller også betjener andre bruksenheter. Innkassing og
    andre hindringer utført av nåværende eller tidligere sameiere, fritar ikke for vedlikeholdsplikt.

    Sameieren er ansvarlig for elektriske ledninger til og med bruksenhetens sikringsboks.

    Sameieren er ansvarlig for å holde bruksenheten oppvarmet, slik at rør ikke fryser.

    Vedlikeholdsplikten omfatter også sluk, gulvbelegg, utgangsdør til og innsiden av
    balkonger og terrasser og andre arealer seksjonseieren har enerett til å bruke.

    Elektriske varmekabler i badegulv er det sameierens ansvar å vedlikeholde og bekoste.

    Sameieren er ansvarlig for at bruksenheten er utstyrt med påbudt brannvernutstyr, og at
    dette fungerer og er i forskriftsmessig stand. Sameieren har plikt til å gjennomføre
    forsvarlig vedlikehold, slik at det ikke oppstår skade på fellesarealer eller andre
    bruksenheter, eller ulempe for andre sameiere.

    Sameierne kan holdes ansvarlig av andre sameiere og sameiet for tap som skyldes
    forsømt vedlikehold. Ved manglende vedlikehold kan styret etter rimelig varsel la dette
    utføres for den ansvarlige sameiers regning.

    Ved eierskifte har ny eier av seksjonen plikt til å utføre vedlikehold, reparasjon og
    utskifting, selv om dette skulle vært utført av forrige eier.

    3. 2 Fellesarealer

    Alt vedlikehold av fellesarealer og fellesanlegg ute og inne, så som tomten, hele
    bygningskroppen med vegger, trapperom, ganger, rør og ledninger, påhviler sameierne i
    fellesskap (sameiet). Dette omfatter ikke arealer som er underlagt en eller flere
    sameieres eksklusive bruksrett og derav følgende vedlikeholdsansvar. Utskifting av
    vinduer og inngangsdører til seksjonene påhviler sameiet.


    4. FELLESKOSTNADER

    Felleskostnader er alle kostnader ved eiendommens drift som ikke gjelder den enkelte
    bruksenhet, så som
    - vedlikeholdskostnader
    - forsikringer
    - administrasjonskostnader
    - skatter og offentlige avgifter
    - driftskostnader knyttet til ventilasjon, oppvarming og varmt forbruksvann
    - kostnader til infrastruktur for kabel-tv, fiberkabel etc
    - renhold av fellesarealer og lignende
    - drift- og vedlikehold av heiser, og andre tekniske installasjoner
    - energi til fellesarealer
    - kostnader knyttet til fellesvedlikehold av friområde

    Felleskostnadene skal fordeles mellom sameierne etter størrelsen på sameiebrøkene,
    med mindre annet gyldig vedtas med tilslutning fra de sameiere det gjelder. For
    kostander som blir fakturert sameiet likt pr seksjon, skal dette ikke deles etter eierbrøk.

    Kostnader ved abonnement for bredbånd/fiber, betales pr seksjon med like deler.

    Abonnement utover dette må sameieren selv bestille og bekoste.

    Styret skal påse at alle felleskostnader blir dekket av sameiet etter hvert som de forfaller,
    slik at man unngår at kreditor gjør krav gjeldende mot de enkelte sameiere for sameiernes
    felles forpliktelser.

    Til dekning av sin andel av felleskostnadene skal den enkelte sameier forskuddsvis hver
    måned betale et à-konto-beløp fastsatt av styret. Endring av à-konto-beløpet kan tidligst
    tre i kraft etter en måneds varsel.

    Sameiermøtet vedtar med alminnelig flertall avsetning til fond til dekning av fremtidige
    større vedlikeholdskostnader, påkostninger eller andre fellestiltak på eiendommen. De
    beløp sameierne skal betale til fondet innkreves samtidig med den månedlige betalingen
    til dekning av felleskostnader.

    For sameiernes felles ansvar og forpliktelser overfor utenforstående hefter den enkelte
    sameier i forhold til sameiebrøk.


    5. LOVBESTEMT PANTERETT

    De andre sameierne har lovbestemt panterett i seksjonen for krav mot sameieren som
    følger av sameieforholdet. Pantekravet kan ikke overstige et beløp som for hver
    bruksenhet svarer til folketrygdens grunnbeløp på det tidspunktet da tvangsdekning
    besluttes gjennomført.


    6. SAMEIERMØTET

    6. 1 Den øverste myndighet i sameiet utøves av sameiermøtet. Ordinært sameiermøte
    holdes hvert år innen utgangen av april. Ekstraordinært sameiermøte skal holdes når
    styret finner det nødvendig, eller når minst to sameiere som til sammen har minst en
    tiendedel av stemmene krever det, og samtidig oppgir hvilke saker de ønsker behandlet.

    Hver boligseksjon har én stemme i sameiermøtet.

    Alle sameiere har rett til å delta i sameiermøte, med forslags-, tale-, og stemmerett.

    Styreleder plikter å være tilstede på sameiermøtet, med mindre det er åpenbart
    unødvendig eller det foreligger gyldig forfall. Ett ekstra husstandsmedlem fra hver
    boligseksjon, styremedlemmer og leiere av boligseksjon, har rett til å være tilstede på
    sameiermøtet og rett til å uttale seg.

    Sameiere har rett til å møte ved fullmektig. Fullmektigen skal legge frem skriftlig og
    datert fullmakt. Fullmakten ansees å gjelde førstkommende sameiermøte, med mindre
    annet fremgår. Fullmakten kan når som helst kalles tilbake.
    Sameiere har rett til å ta med rådgiver. Rådgiveren har bare rett til å uttale seg dersom
    sameiermøtet gir tillatelse.

    Det skal under møtelederens ansvar føres protokoll over de saker som behandles og
    alle vedtak som treffes av sameiermøtet. Protokollen leses opp før møtets avslutning og
    underskrives av møtelederen og minst en av de tilstedeværende sameierne valgt av
    sameiermøtet. Protokollen skal holdes tilgjengelig for sameierne.


    6. 2 Innkalling til sameiermøte

    Innkalling til sameiermøtet skal skje skriftlig til sameierne med varsel på minst åtte
    dager, høyst tjue dager. Ekstraordinært sameiermøte kan, om det er nødvendig, innkalles
    med kortere frist, som likevel skal være minst 3 dager. Innkalling kan skje
    elektronisk.

    Styret skal på forhånd varsle sameierne om dato for det ordinære sameiermøtet, og om
    siste frist for innlevering av saker som ønskes behandlet i møtet.

    Skal et forslag som etter lov om eierseksjoner eller vedtektene må vedtas med minst to
    tredjedels flertall, kunne behandles, må hovedinnholdet være angitt i innkallingen.

    Senest en uke før ordinært sameiermøte skal styrets årsberetning og regnskap sendes
    ut til alle sameiere med kjent adresse. Dokumentene skal også være tilgjengelige i
    sameiermøtet.

    Blir sameiermøte som skal holdes etter loven, vedtekter eller vedtak i sameiermøte ikke
    innkalt, kan en sameier eller et styremedlem kreve at tingretten snarest, og for
    sameiernes felles kostnad, innkaller til sameiermøte.

    6. 3 Saker som skal behandles på ordinært sameiermøte

    På det ordinære sameiermøtet skal disse saker behandles:
    - Konstituering
    - Styrets årsberetning
    - Styrets regnskapsoversikt for foregående kalenderår til godkjenning.
    - Fastsettelse av fellesutgifter, gjennomgåelse av budsjett.
    - Valg av styre, styremedlemmer og varamedlemmer
    - Valg av revisor (når dette er nødvendig)
    - Valgkomité
    - Andre saker som er nevnt i innkallingen

    6. 4 Møteledelse, flertallskrav og protokoll

    Sameiermøtet skal ledes av styrelederen med mindre sameiermøtet velger en annen
    møteleder, som ikke behøver være sameier.

    Med de unntak som følger av loven eller vedtektene avgjøres alle saker med alminnelig
    flertall av de avgitte stemmer. Hver boligseksjon har én stemme. Blanke stemmer anses
    som ikke avgitt. Ved stemmelikhet foretas loddtrekning.

    Det kreves minst to tredjedeler av de avgitte stemmene i sameiermøtet for vedtak om:

    - ombygging, påbygging eller andre endringer av bebyggelsen eller tomten som etter
    forholdene i sameiet går utover vanlig forvaltning eller vedlikehold
    - omgjøring av fellesarealer til nye bruksenheter eller utvidelse av eksisterende
    bruksenheter
    - salg, kjøp, bortleie eller leie av fast eiendom, herunder seksjon i sameiet som tilhører
    eller skal tilhøre sameierne i fellesskap
    - andre rettslige disposisjoner over fast eiendom som går utover vanlig forvaltning
    - samtykke til endring av formål for bruksenheter, og til reseksjonering som medfører
    øking av det samlede stemmetall
    - tiltak som har sammenheng med sameiernes bo- eller bruksinteresser og som går ut
    over vanlig forvaltning og vedlikehold, når tiltaket fører med seg økonomisk ansvar
    eller utlegg for sameierne på mer enn 5 prosent av de årlige fellesutgiftene.

    Vedtak om salg eller bortfeste av hele eller vesentlige deler av eiendommen, samt
    vedtak som innebærer vesentlige endringer av sameiets karakter, krever tilslutning fra
    samtlige sameiere.

    Det skal under møteleders ansvar føres protokoll over alle saker som behandles og alle
    vedtak som gjøres av sameiermøtet. Protokollen skal underskrives av møtelederen og
    minst én sameier som utpekes av sameiermøtet blant de som er tilstede. Protokollen
    skal til enhver tid holdes tilgjengelig for sameierne.


    7. STYRET

    7. 1 Sameiet skal ha et styre bestående av 3-7 medlemmer og 2-3 varamedlemmer.
    Styremedlemmer behøver ikke være sameiere, men må være myndig. Styrets medlemmer velges av sameiermøtet med vanlig flertall av de avgitte stemmene. Styrets
    leder velges særskilt.

    Styremedlemmer tjenestegjør i to år av gangen om ikke annet fastsettes av sameiermøtet.
    Ved konstituerende sameiermøte, velges 1 styremedlem og 1 varamedlem kun
    for ett år, slik at ikke hele styret er på valg samtidig, derved oppnår man kontinuitet i
    styrearbeidet.

    7. 2 Styrets oppgaver og myndighet

    Styret skal sørge for vedlikehold og drift av eiendommen, og ellers sørge for forvaltningen
    av sameiets anliggender i samsvar med lov, vedtekter og vedtak i sameiermøtet.

    Styret kan treffe vedtak om og sette i gang ethvert tiltak som ikke etter loven, vedtektene
    eller vedtak i det enkelte tilfelle, skal besluttes av sameiermøtet.

    Avgjørelser som kan tas av et alminnelig flertall i sameiermøte, kan også tas av styret
    om ikke annet følger av lov, vedtekter eller sameiermøtets vedtak i det enkelte tilfelle.

    I felles anliggender og ved salg, pantsettelse eller bortfeste, representerer styret sameierne
    og forplikter dem ved sin underskrift. Lederen og ett styremedlem i fellesskap
    forplikter sameiet og tegner sameiets navn.

    7. 3 Styremøter

    Styreleder skal sørge for at det avholdes styremøter så ofte som det trengs. Et styremedlem
    eller forretningsfører kan kreve at styret sammenkalles.

    Styret kan treffe vedtak når mer enn halvparten av medlemmene er til stede. Vedtak
    treffes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet gjør lederens stemme utslaget.

    Styremøtene ledes av styrelederen. Er ikke styreleder tilstede, skal styret velge en
    møteleder. Styret skal føre protokoll over sine forhandlinger. Protokollen skal underskrives
    av de fremmøtte styremedlemmene, og kopi sendes forretningsfører.

    8. HABILITETSREGLER FOR SAMEIERMØTE OG STYRE

    Ingen kan selv eller ved fullmektig delta i avstemming på sameiermøtet om avtale
    overfor seg selv eller nærstående eller i saker om sitt eget eller nærståendes ansvar,
    eller om pålegg om salg eller fravikelse av egen seksjon. Det samme gjelder for
    avstemning om pålegg om salg eller krav om fravikelse etter eierseksjonsloven § 26 eller
    § 27.

    Styremedlem må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av noe spørsmål som
    vedkommende selv eller nærstående har en fremtredende personlig eller økonomisk
    særinteresse i.

    9. VALGKOMITE

    Sameiermøtet skal velge valgkomité bestående av 2-3 medlemmer. Denne skal
    fremlegge forslag overfor sameiermøte på kandidater til styreverv. Senest en uke før ordinært sameiermøte skal valgkomiteen sørge for at valgkomiteens innstilling sendes ut
    til alle sameiere med kjent adresse. Valgkomitéen velges for 2 år av gangen, hvis ikke
    sameiermøtet beslutter noe annet.

    10. BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER

    Utskifting av vinduer og ytterdører, oppsetting av markiser og parabolantenner, endring
    av fasadekledning, endring av utvendige farger etc, skal skje etter en samlet plan vedtatt
    av sameiermøtet. Skal noe slikt arbeid utføres av sameierne selv, må det kun skje etter
    forutgående godkjenning av styret.

    Tilbygg/påbygg og andre endringer av bebyggelsen som etter vedtektenes punkt 6.4 og
    eierseksjonsloven krever sameiermøtets samtykke, må ikke igangsettes før samtykke er
    gitt. Dette gjelder selv om bygningsmyndighetene har gitt tillatelse til igangsettelse.
    Søknad eller melding til bygningsmyndighetene må godkjennes av styret før byggemelding
    kan sendes.

    Arbeider i den enkelte seksjon som medfører flytting av infrastruktur som røropplegg, må
    forhåndsvarsles og godkjennes av styret.

    10. SAMEIERS ERSTATNINGSANSVAR

    Ved skader som skyldes en seksjonseiers uaktsomhet, eller som en seksjonseier på
    annen måte er erstatningsansvarlig for, skal seksjonseierens forsikring benyttes så langt
    den rekker, inkludert mulig egenandel, før sameiets forsikring benyttes. Ved skade som
    skyldes seksjonseiers uaktsomhet og som dekkes av sameiets forsikring, skal
    seksjonseieren betale egenandelen og andre direkte utlegg som ikke dekkes av
    forsikringen og som er en følge av skaden. Bestemmelsen gjelder uansett om skaden
    oppstår på fellesareal eller i en bruksenhet. Bestemmelsen gjelder også når skaden er
    forårsaket av noen av seksjonseierens husstand eller personer som seksjonseieren har
    gitt adgang til eiendommen eller overlatt sin seksjon til.

    Når erstatningsansvaret er en følge av sameieforholdet, kan sameiets legalpanterett
    etter eierseksjonsloven § 25 og vedtektenes punkt 5 anvendes.

    11. MISLIGHOLD

    Hvis en sameier til tross for advarsel vesentlig misligholder sine plikter, kan styret
    pålegge vedkommende å selge seksjonen, jf. eierseksjonsloven § 26.
    Advarsel skal gis skriftlig og opplyse om at vesentlig mislighold gir styret rett til å kreve
    seksjonen solgt. Pålegget om salg skal gis skriftlig og opplyse om at seksjonen kan
    kreves solgt ved tvangssalg hvis pålegget ikke er etterkommet innen en frist som ikke
    skal settes kortere enn seks måneder fra pålegget er mottatt.

    12. FRAVIKELSE

    Medfører sameierens oppførsel fare for ødeleggelse eller vesentlig forringelse av
    eiendommen eller er sameierens oppførsel til alvorlig plage eller sjenanse for
    eiendommens øvrige brukere, kan sameiets styre kreve fravikelse av seksjonen etter
    tvangsfullbyrdelseslovens kapitel 13, jf. lov om eierseksjoner § 27.
    Vedtekter Boligsameiet Fornebuporten 1 8

    13. MINDRETALLSVERN

    Sameiermøtet, styret eller andre som etter eierseksjonsloven § 43 representerer sameiet
    kan ikke treffe beslutning som er egnet til å gi visse sameiere eller andre en urimelig
    fordel på andre sameieres bekostning.

    14. FORRETNINGSFØRER

    Sameiermøtet kan med vanlig flertall vedta at sameiet skal ha forretningsfører.
    Forretningsfører ansettes og sies opp av styret, som også fastsetter forretningsførers
    lønn og instruks.

    15. REVISJON OG REGNSKAP

    Styret skal sørge for ordentlig og tilstrekkelig regnskapsførsel. Sameiets revisor velges
    av sameiermøtet, og tjenestegjør inntil ny revisor velges. Revisor skal være registrert
    eller statsautorisert. Styret skal sørge for at det blir ført regnskap og utarbeidet årsoppgjør
    etter reglene i lov om regnskapsplikt av 13. mai 1977 nr 35.

    16. ENDRINGER I VEDTEKTENE

    Endringer i sameiets vedtekter kan besluttes av sameiermøtet med minst to tredjedeler
    av de avgitte stemmer, med mindre eierseksjonsloven stiller strengere krav.

    17. FORHOLDET TIL LOV OM EIERSEKSJONER

    For så vidt ikke annet følger av disse vedtekter, gjelder reglene i lov om eierseksjoner av
    27. mai 1997 nr 31.

    18. SÆRLIGE BESTEMMELSER

    Idet sameiet har et stort antall ikke norskspråklige sameiere, er vedtektene også oversatt
    til engelsk. Dersom det i forståelsen av de engelske vedtektene kan oppfattes som avvik
    til de norske vedtektene, går de norske vedtektene foran.
    Les mer
  • BALANSERT VENTILASJON

    Alle leiligheter er levert med balansert ventilasjon med varmegjenvinning.

    TILLUFT

    I stue og soverom er det montert tilluftsventiler som blåser inn temperert luft. Anlegget må ikke forveksles med Air Condition. Når utetemperatur er under eller lik 18 grader vil tilluftstemperatur være ca. 18 grader. Dersom utetemperaturen er over 18 grader vil tilluftstemperaturen være tilnærmet utetemperatur (0 til +2 grader).

    AVTREKK

    På kjøkkenet er det en kjøkkenhette som er stilt inn på en grunn ventilasjon. Luftmengden kan økes til ca. 150 m3/H. Dette endrer man ved å vri/trykke på knappen på kjøkkenhetten. På badet er det montert en avtrekksventil med konstant luftmengde. Det samme har WC, skap for vaskemaskin, og eventuelt. bod.

    VENTILATOR.

    Det er forbudt å installere avtrekksvifte med motor.
    Det er heller ikke tillatt å justere på ventilasjons spjeldene, da dette vil ødelegge inn reguleringen av anlegget, ikke bare i egen leilighet, men også hos naboene.

    Luften fra kjøkkenhetten trekkes av via en egen vifte plassert på tak.

    VEDLIKEHOLD I LEILIGHETEN

    Filteret i kjøkkenhetten, bør vaskes minst 1 gang pr mnd.

    Rundt tilluftsventilen blir det ofte noen støvmerker. Dette kommer fra støv i rommet (Coanda- effekten). Det kan enkelt tørkes bort med en fuktig klut.

    Det er viktig at ingen ventiler justeres eller stilles på. Alle leiligheter er inn regulert og balansert (lik luftmengde inn som ut av leiligheten). Hvis dette endres i en leilighet har det konsekvenser for hele anlegget, og dermed alle andre leiligheter tilhørende samme system.
    Les mer